Regjeringen vil at verneverdige og fredede kirker i hele landet skal settes i stand. Det betyr tiltak som ytre og indre istandsetting, sikring og konservering av både eksteriør og interiør. Med andre ord jobbmuligheter for mange fagområder over hele landet. Istandsettingen vil gi oppdrag for murere, tømrere, snekkere, blikkenslagere, elektrikere og rørleggere. Men også for de små og svært spesialiserte fagene som urmakere, forgyllere, gjørtlere m.m. vil det komme faglige interessante oppgaver.
740 kirker over hele landet er oppført som kulturhistoriske verdifulle, og omfatter både rene kulturminner, og kirker i aktiv bruk. Kirkebyggene med interiør og omgivelser verdsettes som kilder til tro og kunnskap, og er grunnlag for opplevelse, engasjement og innsikt i Norges kulturhistorie. Ikke bare som religiøst senter, men også som møteplass i lokalsamfunnet.
Programmet har inndelt kirkene i tre grupper, etter alder. Stortinget har vedtatt å prioritere middelalderkirker frem mot 2030, men kirker i alle grupper vil kunne søke om tilskudd.
- Middelalderkirker: Alle kirker fra før reformasjonen.
- Kirker fra 1537-1850: Kirker fra etter reformasjonen i 1537 og fram til 1850.
- Kirker etter 1850: Omfatter listeførte kirker bygget etter 1850.
Regjeringen har foreslått å sette av inntil 500 millioner årlig, og beregner selv totalsummen til 10 milliarder. Allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2024 er det i dag satt av 100 millioner til Kirkebevaringsfondet. Disse midlene skal brukes til å etablere et programsekretariat i Trondheim, til tilskuddsordningen og kompetansetiltak, samt noen "gryteferdige prosjekter " som vil kunne søke etter sommeren. Utlysningen vil være rettet mot to grupper av tiltak:
- Igangsatte eller ferdig prosjekterte hovedprosjekter
- Forprosjekter
Tilskuddsordningen vil gi minimum 50 prosent statlig tilskudd til alle hovedprosjekter.
