Det er lenge siden han sa det, og nå skriver vi sent i oktober. Vi har rehabilitert våningshuset på Bekken i Stange siden januar 2019. Litt i rykk og napp, men det går fremover. Det som haster mest nå, er kommunens byggetillatelse. Fylkeskommunen har uttalt seg om tegningene. Snekker og gravemaskin er bestilt. Hvordan tenker vi når et nytt bad skal inn i et gammelt hus? Et hus som knapt har opplevd rennende vann fra en kran.
Bekken
Til Stange vestbygd på Hedemarken å være er Bekken en beskjeden gård. Men særegen. Ubebodd siden tidlig på 1970-tallet, likevel til en viss grad vedlikeholdt. Det vil si at husene var malt utvendig og hadde tette tak. Morten Nordstad er dagens eier. Han bor på nabogården Sveen, som siden 1912 også har eid Bekken. Eiendommene henger sammen, og fra Sveen til Bekken er det bare hundre meter om du følger den gamle gårdsveien.
I dag består tunet her av to hus. Opprinnelig var det en låve her også, men den forsvant for snart 50 år siden. Dessuten er stabburet flyttet og skal ha endt opp som hytte. Det er også lenge siden. Så lenge at Morten Nordstad ikke husker når det skjedde. Bekken har en hage som bare venter på å bli vekket av tornerosesøvnen sin. En enkel gårdshage, mer formet av nytten, enn av gleden.
Endeløs utsikt
Utsikten er et kapittel for seg. Selv en traust hedmarking kan vanskelig få seg til å si noe annet. Mellom trærne ser du jordene som skråner ned mot Mjøsa, deretter vannflaten som veksler fra stille og blank og vekker assosiasjoner til et Peder Balke-maleri. Bakenfor ligger Helgøya, og bakenfor der igjen Totenvika med sine åser og blåner.
To etasjer
Våningshuset er en svalgangsbygning i to etasjer, med tre rom i hver etasje, oppført i tømmer, trolig i siste halvdel av 1700-tallet. Grunnmuren er tørrmurt med åkerstein, men senere delvis reparert med sement. Det nordvestre hjørnet var ustabilt da vi startet rehabiliteringen i januar 2019. Her hadde bygningen setningsskader og var sunket henimot 20 centimeter.
Rom for rom
Innvendig har huset en lukket svalgang, og i første etasje en stue, kjøkken, samt et kammers som viste seg å være avdelt med en lettvegg i nyere tid. Men spor i tømmerveggen viser at det også tidligere har vært et kammers her inne. Annen etasje har tilnærmet samme rominndeling, men rommet mot sørøst står fremdeles uinnredet. Her ser du helt oppunder mønet og inn på bare tømmervegger. Vinduene i bygningen er dels 1700-talls, dels noe yngre og vitner om både gjenbruk og nøysomhet, men også om oppgangstider da Atlungstad Brenneri etablerte seg på andre siden av Fjetrebekken i 1855. Med tilskudd fra Hedmark fylkeskommune ble vinduene nylig restaurert. Yttertaket ble lagt om med gammel, enkeltkrummet takstein for noen år siden. Men vi har gjort arbeidet om igjen med ny stein fra Vittinge.
