Hva skjedde så? Vi fant gull og sølv. Eller rettere sagt forgylling og forsølving. Så da ble spørsmålet: Hva gjør vi nå? Tilbakefører vi eller nøyer oss med den lille fargetrappen som vitnesbyrd om tidligere tiders glans?
Moderniseringen
Egentlig var beslutningen at vi lar det være med fargetrappen. Undersøkelsene våre har vist at interiøret i direksjonsrommet kan deles inn i to hovedfaser. Første etappe var innredningen i 1916. Listverk og dører var lyst ådret og lasert. På 1930-tallet, kanskje det var ved 75-årsjubileet i 1931/1932 eller ved 80-årsjubileet i 1936, ble rommet gitt en oppgradering. Ikke noen totalrenovering, men en forsiktig modernisering i tråd med det konjunkturene tillot uten å vekke anstøt. Da kan også gardinbrettene ha fått seg et strøk maling.
Litt mer moderne
Hvorvidt tapetene ble satt opp i 1916 eller senere, er fremdeles et åpent spørsmål. Byggeregnskapene for administrasjonsbygningen er og blir borte. Det vi vet, er at døren inn til direktørens kontor ble sendt bort og finert med mahogni. Det ble spandert nye dørvridere både på denne og på dørene ut til garderobe og toalett. Samtidig kan alt listverk, med unntak av malerilisten i ekte mahogni, ha blitt malt i dagens sjokoladebrune farge. Toalettet ute i gangen kan ved samme anledning ha blitt modernisert og påspandert fliser. Forgangen fikk et tidsriktig, malt papirtapet. Nye gardiner i mørkegrønn kunstsilke kom kanskje ved samme anledning. Rommet endret ikke dramatisk karakter, men ble mørkere, kanskje mer alvorstungt, men også litt mer moderne.
Forgylling
Men altså gardinbrettene. Innredningen i 1916 kan ha hatt en idé om at forgyllingen skulle gjøre et ellers tungt rom lettere. Forgylling har den fordelen at den reflekterer lys og fremhever detaljer. I direksjonsrommet er malerirammene forgylte, lysekronen og altså, gardinbrettene. Forgyllingen binder med andre ord rommet sammen og tilfører interiøret en letthet det ellers ikke ville hatt.
Hva gjør vi nå?
I samråd med Byantikvarens Vidar Trædal bestemte vi oss derfor for å tilbakeføre gardinbrettene til 1916, slik at lampen og rammene fikk noen de kunne snakke med. Valget falt på malerikonservator Nadine Huth fra Treskjærerverkstedet a/s på Fornebu. Og de var slett ikke så fine, da vi fikk dem ned fra veggen. Store flak med maling hadde løsnet eller falt av. Og tidligere forsøk på å reparere dem med spiker var mildt sagt halvhjertet. Så hvordan gripe an dette?