Energisparing i bindingsverkhus

Eksempelbygget

Bygningen vi tar utgangspunkt i er oppført i tungt bindingsverk i to etasjer. Bygningen har verneverdig eksteriør med originale vinduer, inngangsdør, taktekking og detaljer ved takutspringet. Vi anbefaler derfor ikke tiltak som vil endre disse bygningsdelene. I mange tilfeller har også interiørene i slike bygg kulturhistorisk verdi. I vår gjennomgang ser vi på mange ulike tiltak som i varierende grad vil endre interiøret. En del av disse tiltakene vil være uakseptable for bygninger med godt bevarte interiører.

Teknisk oppbygging

Bygningen har kaldt loft og kald kjeller. Etasjeskillene er utført i stubbeloftskonstruksjon med leirfylling, himling og gulvbord. Veggen har innvendig og utvendig kledning med 2 lags papp samt et hulrom på 100 mm. Bygningen har originale enkle vinduer med innvendig ekstra varevinduer. Bindingsverkshuset er en enebolig, plassert i Osloklima og i åpen hage med full mulighet for solinnstråling.

Verneverdier

Når man skal ta vare på en bygnings kulturhistoriske verdier eller historiske særtrekk er det viktig å gjøre inngrepene så små som mulig.

Det knytter seg kulturhistoriske verdier til mange hus i bindingsverk. Mange av dem er del av verdifulle bygningsmiljøer og gode representanter for bygnings- og arkitekturarven vår. Noen hus har et juridisk vern, enten fredet gjennom kulturminneloven eller vernet gjennom plan- og bygningsloven. Dersom huset ditt har et slikt vern eller på annen måte er registrert som verneverdig, og du planlegger tiltaka som vil endre de bevaringsverdige delene av huset, anbefaler vi at du tar kontakt til kommunen eller til kulturminneforvaltningen i fylket (i Oslo Byantikvaren).

Bygningsfysiske skader

Når man planlegger energieffektiviseringstiltak er det svært viktig å forsikre seg om at tiltakene ikke fører til bygningsfysiske skader. Eldre bygninger ble oppført med få materialtyper som er svakere og mer diffusjonsåpne enn moderne bygningsmaterialer. De er enkelt designete strukturer som lekker luft og varme slik at konstruksjonene tørker og lufta ventileres.

Når vi etterisolerer reduseres denne luft og varmestrømmen, og det oppstår fare for kondens og oppsamling av fukt inne i konstruksjonene. I noen tilfeller finnes det allerede små råteangrep i konstruksjonen som blomstrer opp når man endrer forholdene slik at råtesoppen får det litt varmere og litt fuktigere. Det er derfor viktig å vurdere den tekniske tilstanden før man setter i gang med endringsarbeider.

Energieffektiviseringstiltak

Det er mange tiltak som kan gjøres for å bedre energiforbruket. Noen av disse tiltakene kan gjennomføres uten risiko for bygningsfysiske skader eller tap av kulturhistoriske verdier. Men en del av tiltakene medfører større risiko og tap. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Alle resultatene i tabellen er beregnet ut fra bygningens netto energibehov. Dette omfatter energiforbruket til oppvarming, belysning, teknisk utstyr og varmt vann.

Tabellen viser reduksjon av nettoenergibehovet for forskjellige tiltak. Vær oppmerksom på at effekten av de enkelte tiltakene ikke kan legges sammen. Vil man utføre flere tiltak samtidig, vil den samlede spareeffekten blir mindre enn summen av de beregnede innsparingseffektene for hvert enkelt tiltak.

Kommentarer til tiltakene i tabellen

Tiltak 1 – Temperaturstyring

Besparingen i prosent er for et hus i tungt bindingsverk beregnet til 4 %.

Tiltak 2-3 Tetting av lekkasjer

Tetting av lekkasjer reduserer energibehovet med 10 %, respektive 13 % avhengig av hvor tett man får det. Dette vil variere sterkt avhengig av hvor tett bygningen er i utgangspunktet. Den termiske komforten forbedres også gjennom å redusere trekk og eventuelle kalde gulv. Men en må passe på å få tilstrekkelig ventilasjon i boligen.

Tiltak 4-6 Etterisolering av vegger

Utvendig etterisolering er et energimessig gunstig tiltak og ofte det beste teknisk. Men utvendig etterisolering vil redusere de kulturhistoriske verdiene sterkt. Innvendig etterisolering kan være et alternativ, men det krever omfattende arbeider innvendig. Innblåsing av isolasjon i hulrommet gir stor energispareeffekt og reduserer ikke de kulturhistoriske verdiene. Dette tiltaket er ikke vist i diagrammet.

Tiltak 7-12 Isolering av etasjeskiller mot kaldt loft og kjeller

Isolering av etasjeskillene mot loft og kjeller er vanligvis nokså enkelt. Høyere gulvtemperatur i første etasje øker termisk komfort, og kan også gjøre det mulig å senke romtemperaturen noe. Deler av besparelsen kan bli ”spist opp” av økt behov for frostsikring, eventuelt ventilasjon i kjeller.

Tiltak 13-15 Vinduer

Utskifting av vareramme eller vinduer gir en energisparing på 6-10 %. Av hensyn til de kulturhistoriske verdiene bør de originale vinduene beholdes og supleres med innervinduer.

Tiltak 16 Kombinasjon av tiltak

Dette er en oppgradering som i stor grad ivaretar de kulturhistoriske verdiene. Dette tiltak reduserer energibehovet med om lag 50%. Det beregnede nettto energibehovet er redusert fra 417Kwh/ m² til 209. Av dette går ca 60 KWh/m² til belysning, teknisk utstyr og varmt vann.

Tiltak 17 Omfattende oppgradering

Det finnes potensial for større energibesparinger, men dette forutsetter omfattende tiltak. De store hulrommene i veggene gjør at mye av isolasjonen kan tas i veggen. I dette eksemplet er det valgt 10 cm utvendig isolasjon av alle vegger og installering av balansert ventilasjon med varmegjenvinner. Dette reduserer energibehovet med rundt 72%, men er ikke forenlig med å ta vare på bygningens kulturhistoriske verdier.

Ventilasjon

I utgangspunktet må man regne med at bygningen er underventilert, slik at det kan være behov for bedring av ventilasjonen. Dette kan bidra til å øke energibehovet dersom det ikke kan kompenseres ved varmegjenvinning av avkastluft.

Alle data i dette informasjonsarket er hentet fra rapporten "Energieffektivisering i eksisterenede bygninger", utarbeidet av SINTEF og NIKU på oppdrag fra Riksantikvaren.