Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede

Bakgrunn og metode

“Målsetningen med oppdraget er innledningsvis å kartlegge gjennomførte klimaberegninger for eksisterende bygg. Dette vil innebære en systematisk kartlegging gjennom å identifisere omfattende studier gjennomført i Norge, Norden og i andre sammenlignbare land. I tillegg skal det gjennomføres en metaanalyse av funnene. Målet er at en oppsummering og sammenstilling av resultatene fra disse studiene skal gi et bedre helhetsbilde og større forståelse av hva den eksisterende bygnings-massen representerer. SINTEFs løsningsforslag innebærer en tilnærming fra et livsløpsperspektiv, og vi foreslår derfor blant annet at påvirkninga fra avfalls-håndtering fra rivning av eksisterende bygninger inngår som en del av estime-ringen av klimagassutslippet og miljøpåvirkninga i metaanalysen. Resultatene fra prosjektet skal kunne brukes som kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet med kulturminnevernets bidrag i nasjonale miljømål.”

Prosjektets hovedmål var å gi et klart, helhetlig bilde av betydningen av eksisterende bygninger i klimagassdiskusjonen. Det oppnås gjennom å undersøke de faktiske miljømessige fordelene, ulempene og mulighetene som ligger i oppgradering av eksisterende bygninger generelt sett fra et livssyklusperspektiv.

Studiens omfang ble begrenset til eksisterende bygninger generelt, og verneverdige bygninger spesielt, og omfatter en LCA-tilnærming og sammenlikning med eksempler fra nye bygninger.

Prosjektets delmål var å:

• finne de potensielle miljøfordelene som ligger i oppgradering og/eller rehabilitering av eksisterende bygningsmasse
• identifisere de overordnede ytelsesnivåene til eksisterende bygninger, og sammenlikne med tilsvarende for nye bygninger

Den anvendte metoden innebærer en systematisk kartlegging og metaanalyse av livssyklusanalyser ved rehabilitering og oppgradering av eksisterende bygninger. Prosjektet har studert og kartlagt klimaberegninger på eksisterende bygninger i tilgjengelige nasjonale og internasjonale publikasjoner og prosjektrapporter.

Data fra kildegrunnlaget er brukt for å gjøre en overordnet metaanalyse, og gir et overblikk over resultatene fra kjente livssyklusanalyser av eksisterende bygninger. Som en del av bakgrunnen og diskusjonen i rapporten er også kulturminneverdiene i bygningsmassen betraktet som et viktig aspekt.

SINTEFs konklusjoner

Miljøpåvirkningen fra eksisterende bygninger er kun rundt halvparten av den fra nybygg.

Rapporten peker på at miljøpåvirkningen fra eksisterende bygninger er kun rundt halvparten av den fra nybygg.
Klimagassutslipp som reduseres eller unngås helt ved rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger, er hovedsakelig knyttet til produksjon av byggematerialer og -elementer, transport, bygging, utskiftning av materialer og elementer samt avhending, såkalte bundne utslipp. Utslippene fra energibruk i driftsfasen er ofte lavere for nyere bygninger, mens de bundne utslippene relativt sett er større når man bygger nytt sammenliknet med oppgradering.

Fra de norske casestudiene ser vi at klimagassutslipp knyttet til materialbruk i oppgraderte eksisterende bygninger kun utgjør rundt en tredjedel av tilsvarende utslipp ved nybygging.

Vil ta tiår før nye bygg lønner seg miljømessig

De høye utslippene knyttet til oppføringen av en ny bygning i dag vil bidra til å øke utslippene, og gapet mellom de faktiske utslippene og klimaambisjonene fram mot 2030 og 2050 vil øke. For nye bygninger vil det nemlig ta tiår før fordelen av lavere årlige utslipp knyttet til energibruk i drift utligner belastningene fra de høye utslippene knyttet til oppføringen.

Forskning viser at rehabilitering er bedre i et 30-årsperspektiv mot 2050, siden det kan ta fra 10 til 80 år før et nybygg utlikner klimagassutslippet fra byggeprosessen. Dermed kan man konkludere med at rehabilitering av eksisterende bygninger vil være miljømessig fordelaktig på kort og mellomlang sikt.

Rehabilitering bør prioriteres framfor rivning og oppføring av nye bygninger

Siden det meste av verdens bygningsmasse i 2050 eksisterer allerede, vil rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygg være et avgjørende bidrag til en bærekraftig framtid. Samtidig vet vi at den eksisterende bygningsmassen har i varierende grad potensial for energieffektivisering, i tråd med alder, materialbruk, konstruksjoner, verneverdi, vernenivå mm. Krav til energibruk og energieffektiviseringstiltak bør tilpasses den spesifikke bygningen og situasjonen.

Funn i studien viser at størrelsen i klimagassreduksjoner fra rehabilitering og gjenbruk av den eksisterende bygningsmassen varierer mye fra case til case, og avhenger av rehabiliteringstiltak som vurderes og en rekke metodiske valg. Kombinasjonen av miljøvennlige materialvalg, gjennomføring av energieffektiviseringstiltak og bruk av fornybar energi er de viktigste utslippsreduserende tiltakene som bør vurderes under rehabilitering av eksisterende bygninger, ifølge rapporten.

Rapporten viser viktigheten at man ved energieffektivisering av eksisterende bygg gjør de riktige tiltakene. Tiltakene må ikke være så omfattende at de bundne utslippene ved bygningstiltakene øker mer enn innsparingen på løpende utslipp (eksempelvis utslipp tilknyttet oppvarming).

Økt kunnskap om de gode oppgraderingstiltakene trengs

I dag er oppgraderingstakten lav, med rundt 1-1,4 prosent i Norge. EU-kommisjonen påpeker at 75 prosent av dagens bygningsmasse i EU er ineffektiv, og at oppgradering av bygninger kan gi energibesparelser tilsvarende 5-6 prosent og senke klimagassutslippene i EU med samme prosentandel.  Å nå 1,5-gradersmålet krever økte ambisjoner og raskere implementering av flere tiltak de neste tiårene.
Dette viser hvor viktig det er å undersøke hvordan den eksisterende bygningsmassen kan bidra til å nå de klimapolitiske målene om utslippsreduksjon.

Den gjennomgåtte litteraturen peker på flere utfordringer ved inngrep for å oppnå energieffektivisering i verneverdige bygninger. Det er tydeliggjort at balansegangen mellom ulike behov, spesielt mellom ivaretakelse av verneverdier og tekniske inngrep er utfordrende, og at verneverdige bygninger er spesielt sårbare for moderne tekniske løsninger.

Fullverdige livssyklusanalyser er viktige som beslutningsstøtteverktøy

Livssyklusanalyser ser på klimagassutslipp over hele bygningens livsløp – fra det første spadestikket, til bygningen eventuelt rives og avhendes. Slik analyser vil dermed gi et mer helhetlig bilde av hvordan riving og nybygging påvirker både miljøet og samfunnet sammenlignet med rehabilitering og gjenbruk. Et fullstendig klimaregnskap over bygningens levetid vil gjøre det lettere å avgjøre hvilke bygninger som kan og bør oppgraderes, hva som bør gjøres og hvordan det påvirker bygningens totale utslipp.

Selv om livssyklusanalyser og klimaregnskap for bygninger ikke er noe nytt, er det ikke gjort veldig mange slike studier, verken i Norge eller i verden for øvrig. I tillegg er det vanskelig å sammenligne studier som er gjort, og under varierende forhold. Det finnes internasjonale standarder, men det mangler harmoniserte metodevalg og bakgrunnsdata og metodevalg for livssyklusanalyser, og dette påvirker hvilke faktorer som tas med i beregningen. Skal for eksempel utslipp i forbindelse med riving av en bygning inn i klimaregnskapet til den nye bygningen som skal oppføres på tomten? Eller hører utslippene til den gamle bygningen som blir revet? Hvilken betydning har det for regnskapet om bygningen er varmet opp med kullkraft eller ren fornybar energi? Skal beregningen baseres på en nasjonal energimiks, en felles europeisk eller en internasjonal standard? Hva betyr det lokale klimaet for beregningene? Hvordan beregnes utslipp fra materialbruk?

Til tross for disse variasjonene fant forskerne fra SINTEF et utvalg internasjonale studier som er tilstrekkelig konsistente til at de kan si noe om hvor forskningsfronten står i dag. For å få mer kunnskap om bærekraften til eksisterende bygninger, bør livssyklusanalyser gjennomføres mye oftere, mener SINTEF. De kan si noe om hvor omfattende rehabiliteringstiltakene bør være for å oppnå den riktige balansen mellom hensynet til kultur og historie og hensynet til energibruk og klimagassutslipp. Fullverdige livssyklusanalyser er viktige som beslutningsstøtteverktøy for å finne de gode oppgraderingstiltakene.