Solceller på eksisterende hus

Prisen på solcellepaneler har de siste årene sunket til et nivå som gjør det til et aktuelt alternativ for mange huseiere. Anlegget gjør det mulig å produsere lokal fornybar energi og i mange tilfeller gjøre andre mer inngripende energieffektiviseringstiltak overflødige. Gamle hus har ofte fasader man vil bevare, originale detaljer og en materialbruk og konstruksjon som kan ta skade av moderne isolasjonsmengder. I slike tilfeller er det bedre å velge løsninger som reduserer energiforbruket fra nettet uten å gripe inn i selve bygningskroppen. Lokal energiproduksjon gjennom solcellepanel kan da være et godt alternativ. En kombinasjon av varmepumpe og solcelleanlegg er ofte en god løsning dersom man vil minimere inngrep i bygningskroppen.

Slik fungerer et solcelleanlegg

Et solcelleanlegg består av solcellepaneler, en omformer som endrer fra likestrøm (DC) til vekselstrøm (AC) og ofte et styringssystem som optimerer bruken av strømmen du produserer. Solcellene er laget av halvledermaterialer, vanligvis silisium, som fanger sollys og omdanner det til elektrisk strøm. Strømmen du ikke bruker selv, kan mates tilbake til strømnettet – og selges gjennom en egen avtale.

Standarden for å beskrive størrelsen på et solcelleanlegg er antall kWp (kilowatt peak), som forteller hvor mye strøm anlegget kan produsere under optimale forhold. Slike forhold opptrer midlertid sjeldent i praksis. Lengre nord er solinnstrålingen mindre på grunn av lavere solinnstråling om vinteren. Et ganske vanlig anlegg på eneboliger er på 4 KWp, og det kan produsere mellom 2600 og 4000 KWh i året. Effekten vil variere avhengig av hvor i landet du bor, og hvor mye solinnstråling anlegget får.

Solinnstråling ulike steder i landet målt i kWh per kvadratmeter:

• Råde - 980
• Oslo - 938
• Trondheim - 822
• Bergen - 770
• Tromsø - 669

Solceller på hus

Solcelleanlegg er godt egnet på næringsbygg, blokker og industribygg med store fasader og takarealer. Nyere privatboliger kan tilpasses solcelleanlegg fra starten av.  Skal man installere solceller på eksisterende privatbolig, kreves imidlertid en annen tilnærming. Hensyn til estetikk, verneverdier og bygningens tilstand gjør at man har en del begrensninger på hvor og hvordan anlegget skal monteres.  Vi kan skille mellom tre typer anlegg:

BAPV Building-Attached Photovoltaics: Solcelleanlegg montert utenpå overflaten på en bygning, eksempelvis på tak og fasade. Da er det frittstående moduler på bygningens overflate

BIPV Building-Integrated Photovoltaics: Er solceller som integreres i bygget. Da erstatter solcellepanelet andre bygningsdeler, eksempelvis som taktekking eller fasadeplater.

Frittstående solcelleanlegg: Er anlegg som monteres uavhengig av bygget, eksempelvis bakkemontert der solforholdene er best.

BAPV anlegg er gjerne noe billigere å montere enn BIPV anlegg og er ofte enklere å vedlikeholde. Fordelen med integrerte anlegg er det estetiske aspektet, de har også noe høyere effekt.

Viktige hensyn ved montering på en bygning:

• Takets bæreevne og tilstand: Før montering på tak må konstruksjonens tilstand vurderes. Taktekkingen kan være god, men du bør også vite tilstand på papp, lekter og sløyfer. Husk at det er dyrere å skifte tak etter at panelene er montert.
• Visuelle og arkitektoniske hensyn: Dersom bygningen er vernet eller ligger i et kulturmiljø, må det tas ekstra hensyn. Svart panel på rød teglstein kan eksempelvis være visuelt forstyrrende. I slike tilfeller kan man vurdere integrerte løsninger (BIPV – bygningsintegrerte solceller) i form av taktekking eller fasadeelementer.
• Søknadsplikt: Solcelleanlegg er søknadspliktige. Det finnes imidlertid unntak for enklere anlegg, men forhør deg med kommunen hva som gjelder for anlegget du vurderer. På fredede eller vernede bygg må man alltid søke.

Riksantikvaren har utarbeidet en veileder for montering av solenergianlegg på fredete og verneverdig bebyggelse. 

Effekten av et solcelleanlegg

Standardutformingen av et enkelt solcellepanel er 1,7 m x 1 m. Har man et spesielt tak eller fasade kan man prosjektere andre størrelser på panelet, men det er også dyrere.  Et standardanlegg består gjerne av ca 20 paneler kan produsere rundt 5 000–7 000 kWh i året, noe som tilsvarer 25–35 % av strømforbruket i en vanlig enebolig. Har du god plass og optimale forhold, type sørvendt tak med riktig vinkel og lite skygge, kan solcellene stå for opptil 50 % eller mer av forbruket.

Lønnsomheten påvirkes av:

• Strømprisene (høyere pris gir raskere inntjening)
• Solinnstråling der du bor (Øst- og Sørlandet har best forhold)
• Hvor mye du selv bruker av strømmen du produserer og salg av overskudd til nettet
• ENOVA støtte til montering

Solceller produserer mest om sommeren, mens strømforbruket i boligen er høyest om vinteren. Ofte kan det være smart å kombinere solceller med andre energitiltak som varmepumpe eller styrt energilagring for best effekt. I et styrt energilagringssystem vil de største energilagringssystemene i boligen, som varmtvannstank, varmekabler og el-biler bli tilført strøm avhengig av strømpris og husets strømforbruk i sanntid. Disse kan "lagre" energi slik at man kan flytte forbruket av energi utfra når du oppholder deg i boligen eller basert på pris.

Det er også mulig å montere et solcellanlegg på bygg som ikke er tilknyttet noe kraftnett. Da monteres det også et energilager som kan gi energi når forbruket er større enn produksjonen.

Sjekk også ENOVA sine støtteordninger før du planlegger et solcelleanlegg

Slik monteres et solcelleanlegg

Montering skal alltid utføres av fagfolk for å sikre at taket ikke skades og med tanke feilmontering som kan føre til brann etc.  Det er også viktig at du som huseier har en klar formening om plassering og hvilke estetiske hensyn som bør tas. Riksantikvaren har laget en veileder om dette som kan være nyttig å bruke. (lenke)

 Typisk prosess:

1. Søknadsprosess og koordinering med kommunen
2. Tilstandsvurdering av tak (tilstand på taktekking og ikke minst papp, lekter og sløyfer)
3. Dimensjonering og plassering av panelene – sørvendt, helst 30–45° vinkel
4. Festesystem tilpasset taktypen (BAPV anlegg) – særlig viktig på eldre bygg
5. Kobling til omformer og strømnett