Innvendig etterisolering av laftevegg

Om tiltaket

• Reduserer varmetapet gjennom ytterveggen
• Endrer ikke husets eksteriør
• Fare for fuktskader i ytre del av veggen
• Tap av innvendig areal og fare for skade på interiørdetaljer

Oppbyggingen av laftede yttervegger varierer, det gjelder ikke bare lafteteknikken men også materialbruk og dimensjonene på laftestokkene. På vestlandet har laftestokkene ofte vært omkring 3" brede, mens den andre steder av landet har vært 5". Her er det store variasjoner. Er tømmerveggen godt dimensjonert magasinerer ytterveggen varme, da vil antakelig en god vindtetting av veggen være tilstrekkelig.

Ved innvendig isolering vil temperaturen i ytterveggen synke, noe som kan medføre fukt- og soppskader.

Hva kan man isolere med?

• Isolasjonsplater, isolasjon på rull eller innblåst isolasjon
• Trefiberisolasjon, cellulose, linfiber, hampisolasjon, mineralull m.m.

Det er viktig at man følger instruksjonene og systemkravene til hver enkelt produsent. Noen produsenter forutsetter blant annet at man bruker et damptett sjikt. Man bør i alle tilfeller sørge for at det ikke oppstår lekkasjer av varm og fuktig inneluft til isolasjonssjiktet.

Hvordan kan man isolere?

1. Først må man få en erfaren håndverker eller en med byggteknisk erfaring til å kontrollere veggens tilstand. Finnes det for eksempel råteskader i veggen kan denne få en rask utvikling dersom det etterisoleres. Man må ha en plan for å sikre tilstrekkelig ventilasjon av huset etter at tiltaket er gjennomført.
2. Innvendig installasjoner, veggkledning, lister m.m. demonteres.
3. Dersom veggen ikke er lufttett bør det monteres en vindsperre mot den laftede veggen. Den må være diffusjonsåpen. En vindtett duk tar minst plass.
4. Isolasjonen plasseres mellom spikerslag som monteres ettersom man skal ha liggende eller stående panel.
5. Noen produsenter krever at man bruker en dampsperre. Uansett hvilket isolasjonsprodukt man velger er det viktig å sørge for at det ikke blir lekkasjer av varm og fuktig luft fra varme rom til isolasjonssjikt og veggkonstruksjon
6. Innvendig panel e.l. remonteres 

Les mer om energisparing i laftekonstruksjoner

Viktig å huske på

Man bør jevnlig kontrollere tilstanden på veggen etter tiltaket. Dersom de ytre delene av veggen ikke tørker skikkelig opp kan man risikere fukt- og råteskader. Denne risikoen øker i fuktige og slagregnutsatte områder.

Ekspertens kommentar

Fra Riksantikvarens veileder "Råd om energisparing i gamle hus"

Innvendig isolering øker risikoen for skadeutvikling fordi temperaturen i den opprinnelige delen av veggen vil bli lavere enn før. Dette fører til mindre uttørking og derved økning av fuktighet i trevirket. Dette kan medføre utvikling av råtesopp i trevirket. Man bør derfor utføre en tilstandsvurdering og eventuell utbedring av vegger, takutstikk og vindusomramminger  før man gjennomfører et slikt tiltak. I tillegg bør man vurdere lokale klimaforhold. For spesielt utsatte vegger bør det vurderes nøye om et slikt tiltak bør utføres. Vegitasjon, slik som busker og trær inntil veggen som hindrer uttørking bør fjernes. 

For å hindre varm og fuktig luft å trenge inn i veggen kan det monteres en dampsperre på innsiden av veggen. det er svært viktig å ikke bygge inn deler av veggen mellom to dampsperrer. Malte plater og tett panel vil redusere fukttransporten ut i veggen slik at dampsperre kan være unødvendig. det sikres at konstruksjonen har tilstrekkelig lufting fra utvendig side. God ventilasjon og undertrykk i boligen vil redusere faren for at fuktig luft presses ut i veggen. 

Ved innvendig isolering vil arealet i boligen bli mindre. tekniske installasjoner og faste skap med mer må flyttes. Vindussmygene blir dypere, noe som gir mindre dagslys inn i rommene. Paneler, himlinger, gulvpanel, tapet, brystning og listverk vil ofte gå tapt ved innvendig etterisolering. Til tross for forsiktig demontering vil det ofte bli skadd. I tillegg må bygningsdelene tilpasses på nytt fordi forholdet mellom bygningsdelene er endret.