Innledning

Som huseier blir man stadig minnet på behovet for energiøkonomisering (ENØK) på mange fronter, enten det gjelder transport, reise eller oppvarming av boliger. Det er mange råd å få, men det er ikke nødvendigvis alle som er like gunstige. Feilaktige forutsetninger eller tiltak kan føre til fuktproblem, økt fare for muggsoppskader, råtesoppangrep, aktivitet av skadedyr samt et dårlig inneklima. Dessverre er det ikke bestandig at produsenter av enkelte produkter, selgere eller tekniske rådgivere har tilstrekkelig kunnskap til at de kan gi optimale råd.

Det kan være vanskelig nok i samband med relativt nye bygninger (20-30 år eller nyere) selv om materialer og konstruksjoner er godt kjent. Desto vanskeligere er det å gi riktige råd og gjennomføre riktige tiltak i forbindelse med gamle bygninger der kunnskap om mange vesentlige detaljer mangler.

Vi kan se overflater, men vi kjenner stort sett ikke til hvordan det er innover i konstruksjonene, verken med tanke på oppbygging, materialbruk eller eventuelle etablerte skader. Det er dessuten sjelden at man har en god kunnskap om tidligere tiders eksponering, bruk og eventuelle tiltak. Faren er dermed at vi endrer fuktforhold i mikroklimaet slik at det kan oppstå nye soppskader eller at gamle, inaktive soppskader vekkes til live på ny. I tillegg kan det tenkes at treskadeinsekter får bedret livsgrunnlag etter et tiltak enn hva det var fra før.

Dessuten er det lett å endre på ventilasjon og utluftingen slik at det blir et vesentlig dårligere inneklima. En spesiell problemstilling som vi ofte ser er at det skjer flere endringer samtidig. Dersom det samtidig gjennomføres en konstruksjonsendring (påbygg, oppussing) og/eller en bruksendring samt ulike ENØK-tiltak, er det ekstra vanskelig å forutse alle mulige problemstillinger. Til tross for dette, er det fremdeles mulig å vurdere hva som kan tenkes å skje samt hva som er aktuelt å gjøre av ulike tiltak.  Det som trengs er en tilstrekkelig grundig og tverrfaglig tilnærming (figur 1).

En slik undersøkelse trenger ikke å være komplisert og kostbar. Det viktige er at man ikke kun ser på en faktor, slik som en ensidig energiberegning, men også tar med andre aspekter. I mange tilfeller er sunn fornuft og skepsis et godt og kanskje tilstrekkelig verktøy til å gjøre denne vurderingen. I andre tilfeller kan det være en del uklarheter og da må man tørre å spørre!

Den følgende delen tar for seg sentrale problemstillinger og tiltak for å redusere faren for negative følgeskader i samband med energieffektivisering av gamle bygninger.

1 Undersøkelse

Det er et veletablert faktum at en god start er ofte helt avgjørende for sluttresultatet i mange prosesser. Dette gjelder for eksempel legeundersøkelse ved helsekontroll, verkstedsjekk av biler før reparasjon og også ved energieffektivisering. Hvis man ikke har klarlagt fakta tilstrekkelig godt, vil en vurdering bli gjort på sviktende grunnlag og anbefalte/utførte tiltak uten god kontakt og relevans med det aktuelle tilfellet. En slik situasjon viser seg ofte å kunne føre til forskjellige fukt- og soppskader.

Man kan regne med at det er mer regel enn unntak at det er både gamle og eventuelt nye muggsopp- og råtesoppskader i gamle bygninger (figur 2). Utfordringen er å finne skadene og vurdere dem korrekt med henblikk på konsekvens, fare for videreutvikling og eventuelt aktuelle tiltak. Ved en vurdering av ENØK-tiltak må man derfor forstå den historiske eksponeringen som har vært, hvilken bygningsfysikk som gjelder, hvilke skader som eventuelt finnes og hvilke kommende eksponeringer som skjer, ikke minst ved ulike ENØK-tiltak men også andre faktorer som klima og bruk.

Spørsmålet er hvor skadene er omfattende, hvilke organismer som er etablerte, hva som er skadeårsaken og hvilken praktisk betydning de har for bygningen og inneklimaet ved ulike tiltak. For å avklare dette må man gjennomføre en god bygningsundersøkelse med tanke på risikokonstruksjoner, eventuelle eksisterende fuktproblemer og etablerte skader. I tillegg må man klarlegge hvordan utluftingen skjer, hvor effektiv den er og hvordan den påvirkes ved en eventuell endring.

Generelle anbefalinger av ENØK-tiltak kan føre til uventede og utilsiktede effekter – ikke minst i forhold til sopp- og insektskader samt inneklimaproblemer.

2 Vurdering

Generelt

Tenk over hva som er effekten av ulike tiltak. Hvor blir det varmere eller kjøligere i ulike konstruksjoner og materialer? Er det noen spesielle hensyn å ta? Forekommer det gamle skader som bør utbedres først? Er det fare for at noen skader kan utvikles videre etter tiltak?

Ved å ta noen fysiske skritt bakover, kan man ofte få en god oversikt over både hva som er situasjonen før et tiltak og hva som kan komme til å skje ved en eventuell etterisolering av en konstruksjon.

Ved risikokonstruksjoner

I mange bygninger er det etablerte mugg- og råtesoppskader. Disse trenger verken å være omfattende eller alvorlige. I mange tilfeller er det også gamle skader, som enten har oppstått da bygningen ble oppført og sto lang tid utendørs og uten tildekning, eller ved enkelte skadetilfeller en gang i bygningens historie.

Betydelig vanligere er det imidlertid at det er skader i spesielle konstruksjoner som bygningsteknisk er fuktutsatt – slik som krypekjellere, kjellere, bunnsviller, yttervegger og takkonstruksjoner. Hvis man ikke tar hensyn til eventuell forekomst av slike skader ved en tilleggsisolering, er det fare for at den endrede temperatur- og fuktsituasjonen kan videreutvikle de allerede eksisterende skadene. Konsekvensene av dette kan bli dramatisk og reparasjonsutgiftene omfattende.

Det er også vanlig at en etterisolering innebærer at man introduserer nye, mer fuktfølsomme materialer i en risikokonstruksjon. Når man isolerer et bjelkelag mot en krypekjeller, er det vanlig at man fjerner de gamle stubbeloftsbordene i gran og erstatter dem med moderne platematerialer. De har ofte lett tilgjengelig cellulose (papiroverflate, presset cellulose e.l.) som innebærer at de lett blir angrepet av muggsopp. De mister ikke nødvendigvis de tekniske egenskapene som platemateriale, men de etablerte muggsoppskadene innebærer en alvorlig belastning på inneklimaet i de tilstøtende delene av bygningen (foto 3, 4). Man må derfor se til at man har en tverrfaglig vurdering av eventuelle ENØK-tiltak, slik at følgeskader kan unngås.

Ved skader

Hvis det ved en etterisolering oppstår en økt fuktelastning i en konstruksjon, kan gamle soppskader få bedre tilvekstforhold og dermed en bedret utviklingsmulighet. Dette er spesielt kritisk hvis det handler om angrep av ekte hussopp fordi den arten har en spesielt god evne å utvikles raskt ved gunstige fuktforhold. Fordi det er nokså vanlig med små, lokale angrep av ekte hussopp i gamle bygninger, er det en stor fare for at det kan oppstå omfattende følgeskader etter en ukritisk tilleggsisolering. For å unngå slike situasjoner må man vurdere hvilke eventuelle råtesoppskader som finnes i de konstruksjonene som skal isoleres, hva som kan skje ved ulike tiltak og hva som skal til for å unngå at det oppstår følgeskader.

Ved spesielle brukere (helsemessige forhold)

Det er flere tiltak ved etterisolering som påvirker inneklimaet. Etablerte muggsoppskader gir en åpenbart negativ belastning. Spesielt personer med astma- og allergilidelser kan oppleve direkte helseplager og koblingen er dermed ofte ganske enkel å se. ENØK-tiltak kan imidlertid gi andre, mindre synlige effekter på inneklimaet. Ved vindusutskifting i murgårder er det vanlig at man etterisolerer ekstra godt mellom vinduskarm og murvegg. Dette reduserer de opprinnelige utetthetene som sikret en lufttilførsel til boligen og som sørget for at avtrekkskanalene på kjøkken og bad samt røykkanaler fungerte med et naturlig avtrekk. Måling av luftutvekslingsrate etter vindusutskifting viser at man kan endre opp med en svært redusert luftutveksling, gjerne ned mot 0,1-0,2 omsetning/time – mot normalt minimum 0,5. En redusert luftutveksling påvirker inneklimaet på flere måter, blant annet høyere CO₂-verdier, økt mengde svevestøv og økt temperatur. Dette kan føre til trøtthet, konsentrasjonsproblemer, hodepine, slimhinneirritasjon og lignende diffuse helsemessige plager. Utfordringen er at de helsemessige effektene ofte er så diffuse at man ikke nødvendigvis kobler dem til de gjennomførte tiltakene.  

3 Gjennomføring

Man skal ikke la være å gjennomføre etterisolering eller andre tiltak ved energieffektivisering fordi man er redd for at det kan oppstå soppskader. Med et godt forarbeid kan man i stor grad redusere faren for negative følgeskader.

Dette forutsetter at man først og fremst sjekker risikoområder der man kan forvente at det eventuelt er etablerte råtesoppskader. Hvis man finner skader, er det viktig at de analyseres slik at man klarlegger hvilken art det er som har forårsaket skaden. Videre er det nødvendig at skaden vurderes utfra antatt eksponering og bygningens historikk.

Oppsummering

Etterisolering gir først og fremst en effekt på gamle bygninger i form av bedret energiregnskap. Samtidig er det en klar fare for at en unøyaktig gjennomføring kan føre til følgeskader i form av både vekst av muggsopp, råtesopp og et dårligere inneklima. Slike problemer oppstår særlig i forbindelse med unøyaktige tiltak i forbindelse med gamle bygninger der det fra før finnes fuktproblemer og eventuelt allerede etablerte soppskader.

Når man gjennomfører ulike tiltak er det derfor viktig at de utføres på en faglig optimal måte. Vurderinger må baseres på forutsetninger og muligheter utfra de observerte forholdene i det aktuelle tilfellet. Hvis man er usikker er det viktig at man spør nøytrale fagmiljøer, slik at best mulig løsning brukes.