Noen få av vindusrammene er byttet, men det tok faktisk en del år før jeg oppdaget akkurat det. En liten forskjell på profilen og på hjørnejernene var bevisene.
De første årene jeg bodde her var det kun enkelt glass over det hele. Kameratene fleipet med at fuglene fløy inn gjennom de luftige vinduene for å spise brødsmuler av kjøkkenbenken. En mente til og med å ha sett en hønsehauk der, som tok småfugl.
Trekkfullt
Etter noen år fant jeg noen løse innervinduer i ett uthus. De har enkelt glass og passer dårlig, men har vært ut og inn de siste årene. Fleipingen tok slutt, men utlånstøflene er flittig i bruk når noen kommer innom. De siste årene har jeg vurdert å skaffe skikkelige innervinduer. Jeg satte inn varmepumpe i fjor, det satte litt fart i vurderingene. Pumpa er bra, men bidrar til å sirkulere lufta i huset mer enn før. Fint med den varme lufta, men den kalde trekken fra vinduene ble også bedre fordelt i huset. Spesielt den delen som havnet under kjøkkenbordet var lite kjærkommen.
Bytte ut vinduene- ikke en god løsning
Å skifte ut vinduene fra 1899 var helt uaktuelt for meg. De gamle er av en kvalitet som ingen nyproduserte kan matche, dessuten ville det ført til mye arbeid med listverk og foringer. Det føles litt snodig å snakke om ”kulturhistorisk verdi”, men det er helt klart at huset har det, og at vinduene bør tas vare på. Dessuten gir det meg en god følelse å ta vare på dem.
