Varmepumpe i eksisterende bygg

Varmepumpens virkemåte

En varmepumpe utnytter en grunnleggende fysisk prosess, nemlig at varme alltid strømmer fra en kilde med høyere temperatur til en med lavere temperatur. I en varmepumpe "snus" denne prosessen slik at varme kan hentes fra omgivelsene – luft, jord eller vann – og avgis innendørs på et høyere temperaturnivå. I en varmepumpe skjer dette gjennom et lukket kretsløp hvor et kuldemedium ved veldig lavt trykk kan hente varme fra de lave omgivelsestemperaturene blir satt under trykk av en kompressor for å kunne avgi varme inne.  På den måten fungerer en varmepumpe som et omvendt kjøleskap, der en stor del av energien til oppvarming ikke kommer fra elektrisiteten som driver systemet, men fra den lagrede solenergien i uteluft, grunn eller sjø. Den elektriske energien brukes primært til å drive kompressoren, og virkningsgraden kan dermed bli vesentlig høyere enn for tradisjonell elektrisk oppvarming.

COP (coefficient of performance) eller effektfaktor sier noe om hvor mye varme varmepumpen produserer i forhold til hvor stort strømforbruk den har. Jo høyere COP-faktor, jo mer varme produseres pr. kWh strøm som forbrukes. I praksis betyr det at en varmepumpe som varmer opp med en effekt på 4000 W og samtidig forbruker 1000 W strøm, har en COP på 4.

Et alternativ til mer inngripende tiltak

Installering av varmepumpe bør være et prioritert tiltak når man skal redusere strømforbruket i en eksisterende bolig. Tiltaket kan være et alternativ til mer omfattende inngrep som utskifting av vinduer, etterisolering av yttervegg eller fullstendig omlegging av varmesystemet. En riktig valgt varmepumpe kan redusere energibehovet betydelig, og i mange tilfeller er det den investeringen som gir mest varme per krone brukt. Den kan derfor sees som et mindre inngripende og mer kostnadseffektivt tiltak enn mange bygningsmessige endringer. Tiltaket er dessuten ofte reversibelt, og det gir umiddelbar effekt.

For montering av enkelte typer varmepumper kan det være støtteordninger hos Enova.

Ulike typer varmepumper

Det finnes flere typer varmepumper, som har varierende effekt, investeringskostnader og virkemåte.

Luft–til-luft-varmepumper er de mest utbredte i norske eneboliger og småhus. Disse henter varme fra uteluften og avgir den via en innedel som blåser temperert luft inn i rommet. Løsningen er relativt enkel å montere, krever ingen vannbårent system og gir rask effekt.

Luft–til-vann-varmepumper er mer aktuelle der boligen allerede har radiatorer eller gulvvarme. En luft-vann-varmepumpe har en lignende utedel som en luft-luft-varmepumpe, men leverer varmen til et vannbårent distribusjonssystem i boligen. Kan være et godt alternativ der man tidligere har hatt oljefyr etc.

Væske-til-vann varmepumpe er en samlebetegnelse for varmepumper som henter varme fra sjø eller grunn. Dette er en mer omfattende investering ettersom man må etablere et borehull eller legge en slynge i vann. Systemet gir svært stabil drift og høy effektivitet, særlig i kalde strøk, fordi varmekilden holder jevn temperatur gjennom året. 

Montering og estetiske hensyn

Når en varmepumpe skal installeres bør man ha en god plan for plassering, estetisk og teknisk. Utedelen må plasseres slik at lufttilførsel er god og at det enkelt kan utføres service. Plasseringen bør også hensynta støy og ikke minst estetiske forhold. Riksantikvaren har utarbeidet en veileder om varmepumper på fredete og verneverdige hus, men prinsippene er like relevante for alle huseiere.

En typisk feilplassering er å sette utedelen rett under et soveromsvindu, der støyen kan oppleves sjenerende. Et annet vanlig problem er synlige og uisolerte rørføringer som føres direkte over fasaden. Gode løsninger kan være å trekke rørene skjult gjennom veggen, male kanalene i fasadefargen eller innlemme anlegget i en bod eller et skjermet hjørne. Ved behov kan støyskjerming med lette trekasser eller lydabsorberende paneler dempe både støy og visuell eksponering, så lenge luftstrømmen ikke hindres.

Plassering av innedelen er også viktig, både for effektiv luftfordeling og for å unngå at de blir visuelt forstyrrende i oppholdsrom. For eksempel kan en høy plassering nær taket gi bedre sirkulasjon og samtidig gjøre enheten mindre fremtredende i interiøret. Den bør også plasseres der man oppholder seg mest ettersom det er en punktoppvarmingskilde. Det finnes også innedeler som kan plasseres på gulv eller lavt på veggen.

Installering av varmepumpe

Forberedelser til installasjon handler ofte om å avklare kapasitet i det elektriske anlegget, vurdere plassering i forhold til bærende konstruksjoner og sikre drenering for kondensvann. I tillegg bør man ha et realistisk bilde av energibehovet og oppvarmingsmønsteret i huset, slik at pumpen dimensjoneres korrekt. En for liten enhet vil ha begrenset effekt, mens en for stor kan gi høyere kostnader uten tilsvarende gevinst.

Det er særlig tre forhold som bør vurderes nøye:

Elektrisk kurs og sikring: Mange varmepumper krever en egen kurs i sikringsskapet. Huseieren bør avklare dette på forhånd med elektriker for å unngå overbelastning eller behov for midlertidige løsninger.

Drenering og kondensvann: Utedelen produserer kondensvann, spesielt i avrimingsfasen. Dette må ledes bort fra fasade og grunnmur, gjerne gjennom en fast dreneringsløsning eller oppsamling.

Tilkomst for service: Pumpen bør plasseres slik at filterbytte, rengjøring og fremtidig reparasjon kan utføres uten omfattende demontering eller vanskelige arbeidsforhold.

Ved luft–til-vann-varmepumper eller væske–til-vann varmepumper bør man også vurdere plassering av teknisk innedel, som ofte krever et teknisk rom med sluk, samt tilpasning til eksisterende røropplegg.