Konstruksjonsvirke benyttes til svært mange formål, fra bjelkelag og bindingsverk til å utgjøre bestanddelene i større elementer som takstoler. Virket benyttes ofte som tilpasningsstykker og spikerslag sammen med andre konstruksjonsmaterialer.
Skog i vekst binder ca. 700 kg CO2 per kubikkmeter i trevirket. Bundet CO2 i konstruksjonsvirke vil være tilsvarende. CO2 bindingen gir en positiv klimaeffekt. Det er foreløpig ikke vanlig å regne med bundet CO2 i norske klimagassregnskap for bygg, hovedsakelig fordi virkningen er midlertidig. Når bygget rives og elementene brennes eller råtner frigjøres all bundet CO2. Nyere EPDer godskriver imidlertid denne CO2 bindingen, slik at lagringseffekten må trekkes fra oppgitt utslipp dersom EPD verdiene skal kunne benyttes i klimagassregnskap uten CO2 binding.
Konstruksjonsvirke produseres i Norge, i stor grad av tømmer fra samme landsdel som utsalgsstedet.
Sirkulær økonomi
Konstruksjonsvirke er basert på fornybare ressurser, og mange produsenter i Norden har kilder for råmaterialet som er fra sertifisert bærekraftig skogbruk. Konstruksjonsvirke er i prinsippet egnet til gjenbruk, men dette er i liten grad økonomisk forsvarlig og har begrenset miljømessig verdi. Avhendet trevirke går i hovedsak til energigjenvinning. Kapp fra konstruksjonsvirke utgjør ofte en betydelig andel av det totale avfallet fra en byggeplass. Avfallsmengdene kan minimeres ved å bestille pre-kuttede lengder til hovedkonstruksjonene.
Helse og inneklima
Ubehandlet konstruksjonsvirke gir lite avgasser, men furu kan avgi mye formaldehyd når det er nytt. Gran har lavere avgassing.