En av fordelene med massivtre er at elementene kan danne en ferdig overflate slik at behovet for bruk av bygningsplater etc. unngås.
Dette kan slå positivt ut i klimagassregnskapet. Skog i vekst binder ca. 700 kg CO2 per kubikkmeter i trevirket. Bundet CO2 i massivtre vil være tilsvarende. Det er foreløpig ikke vanlig å regne med bundet CO2 i norske klimagassregnskap for bygg, hovedsakelig fordi virkningen er midlertidig. Når bygget rives og elementene brennes eller råtner frigjøres all bundet CO2. Nyere EPDer godskriver imidlertid denne CO2 bindingen, slik at lagringseffekten må trekkes fra oppgitt utslipp dersom EPD verdiene skal kunne benyttes i klimagassregnskap uten CO2 binding. Massivtreelementer produseres i Norge.
I tillegg er elementer fra Sverige og Tyskland/ Østerrike også vanlige.
Sirkulær økonomi
Massivtre er basert på fornybare ressurser, men det bør stilles krav til at virket skal komme fra sertifisert bærekraftig skogbruk. Massivtre er egnet til gjenbruk, spesielt ettersom elementene kan bearbeides med enkle verktøy etter demontering. Som avfall går massivtre i hovedsak til energigjenvinning. Bruk av massivtre elementer kan bidra til mindre avfall på byggeplass. I tillegg produseres elementene på fabrikker hvor restvirke samles for lokalt gjenbruk eller energigjenvinning.
Helse og inneklima
Avgasser øker dersom elementene blir fuktige. Massivtre har hygroskopiske egenskaper (kan oppta fuktighet fra omgivelsene) som kan dempe svingninger i relativ fuktighet i rommet, forutsatt av trevirket ikke forsegles med en fukttett overflatebehandling som for eksempel plastmaling.