ContentTypeAlias: article - TemplateAlias: Article
Artikkel

Kobber

Kobberplater til bygningsmessig bruk består normalt av ren kobber, men legeringer brukes i enkelte tilfeller. Kobber benyttes som kledningsplater, taktekking og beslag i bygg, samt dreneringssystemer og dekorative elementer. 

layout2colsNormal
rteBlock

Ubehandlet kobberbeslag vil gradvis utvikle en grønn patina i ren luft. I forurensede atmosfærer vil beslag bli sort. Patinaen utgjør et beskyttelsessjikt mot videre oksidasjon og påvirker ikke bestandigheten til produktet.

Platene bearbeides normalt av lokale blikkenslagere i forbindelse med det enkelte byggeprosjekt i forkant av montasje. Normaltykkelsen på kobberplater varierer mellom 0,5 og 3 mm, der 0,6-0,7 mm er vanlig tykkelse til taktekking.

Sirkulær økonomi

De gjenværende kjente globale reservene av kobber er begrensede, og bruk av kobber til bygningsmessige formål bør derfor begrenses. Resirkulert kobber bør prioriteres ved bruk.

Ved endt levetid kan 100% av kobberet resirkuleres, og det finnes veletablerte returordninger for metaller i dag

Andre miljøhensyn

Avrenning fra kobber påvirker naturen og høye konsentrasjoner er skadelige for vannlevende organismer. Virkningen er sterkere for kobber enn for sink, og påvirkes av størrelsen på avrenningsflaten, salt i atmosfæren og andre korrosive klimatiske forhold.

prosconsBlock

Moderate utslipp

Fordeler
Ulemper
prosconsBlock

Ikke-fornybar og begrenset

Fordeler

De kjente reservene av kobber er begrensede. Det anslås kjente globale reserver på rundt 40 år med dagens uttak.

Ulemper
prosconsBlock

Resirkulering

Fordeler

Kobber kan resirkuleres ved endt levetid.

Ulemper
prosconsBlock
Fordeler

Kobber er i seg selv en miljøgift og det kan forekomme giftig avrenning fra platene under bruk og avhending.

Ulemper
prosconsBlock

Ingen avgasser

Fordeler
Ulemper
prosconsBlock

Det er enkelte EPD tilgjengelig for kobberprodukter.

Fordeler
Ulemper
rteBlock

Materialet er hentet fra Grønn materialguide - veileder i miljøriktig materialvalg, versjon 2.2 oktober 2017 utarbeidet av Grønn Byggallianse og Context as