Mennesker med ulike funksjonsnedsettelser skal ha samme muligheter til deltakelse som andre. I bygningsvernet betyr det at hus og kulturmiljøer som er i allmenn bruk skal kunne brukes av alle. Det kan bety fysisk tilrettelegging som rullestolramper eller heiser. Det kan også være formidling av opplevelser tilpasset eksempelvis hørsels- eller synshemmede. Mest aktuelt når det gjelder bygninger er spørsmål omkring tilgjengelighet.
I rapporten "Kulturminnevern og universell utforming – Et prosessverktøy" vises eksempler på viktige momenter for tilgjengelighet for personer med nedsatt bevegelsesevne:
- Kort avstand fra parkeringsplass eller holdeplass for kollektivtransport til hovedinngang
- Merket parkeringsplass for bevegelseshemmede
- Benker underveis langs gangtraséer. Benkenes plassering trukket inn fra gangsone
- Likeverdig atkomst, eller likeverdig alternativ atkomst
- Trinnfri atkomst
- Mulighet for å ta seg frem til og i bygget med bruk av tekniske hjelpemidler
- Heis som når alle etasjer
- Håndløpere langs trapper og ramper
- Enkel betjening av dører
- Tilrettelagt toalett for personer som bruker rullestol
Regelverk
Hensynet til universell utforming reguleres i flere lover. Mest relevant i denne sammenheng er blant annet:
Som det kommer frem av bokstav f, åpner likestillings- og diskrimineringsloven for andre løsninger dersom konsekvensen av tiltaket kan ha en uforholdsmessig byrde – blant annet når det gjelder vernehensyn. Målsetning hos kulturmiljømyndighetene er at verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal gjøres universelt utformet så langt dette kan la seg gjøre uten at vesentlige arkitektoniske eller kulturhistoriske verdier går tapt. Dette innebærer imidlertid en vanskelig avveining mellom hensynet til deltakelse og bevaring av umistelige kulturminneverdier.
Skal det gjøres tilpasninger på en fredet eller verneverdig bygning må det vurderes hva som kan tillates av endringer i hvert enkelt tilfelle. Derfor er det viktig med et godt samarbeid med kulturmiljøforvaltningen i planleggingen av tiltak. Gode arkitektoniske løsninger og riktig materialbruk er viktige faktorer for at endringene blir bra for bruker og bygning. Riksantikvaren har flere demonstrasjoner på universell utforming i fredete bygninger i sin eksempelsamling. Byantikvaren i Oslo har utarbeidet en "Veileder for tilgjengelighet til verneverdig bebyggelse i Oslo" som også har gode eksempler.
Når det gjelder fredete bygninger kreves det en dispensasjonssøknad fra kulturmiljømyndighetene. Når loven utløser krav om endring av bebyggelsens eksteriør eller interiør, vil dette gjerne medføre søknadsplikt etter plan- og bygningsloven. Bruksendring av en bygning vil også utløse søknadsplikt.
