Smal driftsform
-Snøskuteren trenger bare en meter i bredde for å komme seg fram. For en traktor ville det krevd veger på minst tre meter. Til skuteren har jeg skaffet liner og blokk for å dra stokker inn til løypa for pålessing. Og det teller mye at kjelken er lett, for å koble den av og flytte den etter behov. Dette enkle utstyret er rimelig, og gjør skutere av denne typen effektive i skogsdrift.
-Du har vel en skogbruksplan for skogen her. Har du noen nytte av den?
-Ja. Den oppgir jo aldre for de ulike delene av skogen. Ganske mye av skogen er såkalt hogstmoden, og havner i den eldste av fem klasser som skogen deles inn i. Der er alderen satt til 125 år. Jeg har erfart at det stort sett betyr at mange trær er mye eldre. Jeg har felt noen store graner som var over 200 år. 170 til 180 år er en vanlig alder på mange av trærne jeg tar ut.
Hogstklassesystemet beskriver skogen for ensidig. Det er mange trær innimellom de største som er mye yngre. De granene kan bli gode, seintvokste materialer om 50 eller 100 år. Poenget med mitt skogbruk er å holde disse områdene i gang med skog i ulike aldre. Annen vanlig skog med lik alder etter snauhogst og planting finnes andre steder, sier han.
Gran til vinduer
På turen tilbake mot vegen, velteplassen og gården, kjører vi innom en ganske annen type skog enn ute ved myra og bekken. Her har mange av granene fått vokse seg store, 20 til 25 meter høye, samtidig som yngre graner får plass innimellom.
Etter ny gransking peker Hans Andreas Lien ut par aktuelle graner for hogst denne vinteren:
-Denne for eksempel, har ganske lite kvist i rotstokken. Noen tørre kvister finnes, men de største blir ofte friske når en får skjært seg inn i stokken. Da er de faste, og henger sammen med veden rundt. Til vindusmaterialer trengs det også smale og korte emner, og kvist lar seg kappe ut ved sortering.
Mange er kjent med furu som materiale til produksjon av vinduer, men gran er også godt egnet og mye brukt.
Håndverk viktigst
Akkurat denne dagen, der vi fra Seval ser milevis i tre himmelretninger, er det fare for å tro at en kan leve bare av utsikten her. Jeg drister meg til å spørre litt nærmere:
-Kan du leve av virksomheten som tradisjonshåndverker?
-Jeg kan fint leve av det jeg holder på med. Men nå skal det sies at det er mer enn tømring. Tar jeg med alt, så er jeg vel både sauebonde, skogbruker, tømmerhogger, sagbruker og tradisjonshåndverker. Det å jobbe som tradisjonell tømrer kunne jeg fint drevet med på heltid, men alt det andre jeg holder på med begrenser det, så jeg vil anta at tømrervirksomheten står for om lag 70 % i dag, sier han.
Om tradisjonelle verktøy og materialer
-Er de gamle verktøyene og metodene effektive nok?
-Det må vurderes i den sammenhengen de skal brukes. Det er jo ikke ukjent for folk at utvikling er ett resultat av effektivisering. Men en ting skal sies: Mange av de gamle håndverksmetodene er forbausende effektive hvis man har en god nok kunnskap om verktøyene og materialene. Ta for eksempel håndhøvling: Skal jeg holde på med det, så er jeg veldig opptatt av det det skal være effektivt. Da må jeg vite akkurat hvordan, og hvor, de forskjellige høvlene fungerer best. For eksempel hvordan jeg setter opp høvelen og stålet slik at jeg bruker minst mulig tid på sliping og vedlikehold. For å slippe å krangle med treverket jeg skal høvle, så må jeg vite hvordan treverket er oppbygd. Utfra en visuell vurdering så kan jeg da vite hvilke retninger jeg skal høvle og hvor grovt, før jeg setter høvelsålen ned på planken. Når alt dette er på plass, så får man også en følighet med det man gjør, og slipper ofte å kontrollere at resultatet er godt nok. Ta for eksempel langhøvelen: Vet jeg et den er rett og riktig innstilt, så kjenner jeg under høvling når emnet er avrettet og i vinkel. Tid spart!
Jeg tenker at det å være effektiv er ett resultat av erfaring og at håndverket ditt ligger i hånda. Jeg tror nok mange av de gamle håndverkerne kunne de de holdt på med så godt at ting ofte gikk på autopilot. For meg er vel noe av drivkraften at jeg nesten aldri godtar å kun vite hvordan, men også hvorfor, sier Hans Andreas Lien.
Smir sjøl
Sammenhengen mellom effektivitet og verktøy har ført Hans Andreas inn på nok et fag, smiing. For han har et godt parti med høvler, lagd selv med høvelstokk av bjørk eller ask, og med egne smidde stål.
-Jeg må skryte litt av Mitsubishi! Stort sett har jeg brukt stål fra deres bladfjærer til pick-up og varebiler, ler han.
I utvalget finnes flere spesiallagde høvler for listprofiler, for not og fjær og vanlige plane flater. Skarpe høvelstål er sentralt for å kunne håndhøvle alt mulig av treoverflater. Eller hva sier du til å håndhøvle nesten 200 kvadratmeter kledning til en bygning i tre etasjer!
Sommerhogd grantømmer
Jevnt og trutt blir det i restaureringsskretser terpet på at trematerialer må komme fra tømmer som er hogd på vinteren. I området Gjøvik, Toten, Hadeland og Land viser en god del hus at tømmer slett ikke er hogd på vinteren, forteller Hans Andreas Lien:
-På mange stokker ser en spor etter økseggen på tvers og rundt stokkene. Overflata er også mye glattere enn på annet barka tømmer. Disse sporene sier oss at tømmeret er hogd på sommeren, da barken slipper lett. Og det stemmer med et annet faktum: Bark ble brukt til å tekke tak. Noen hevder at dette helst var på mindre hus, skogskoier og liknende. Men det finnes skriftlige kilder på bestilling av store mengder bark, også til større bygninger. Bark har hatt kort levetid, og forbruket har vært stort i forhold til ressursene. Derfor har det vært viktig å gjøre hogst på den tida barken kunne flekkes lettvint og uten tap.
Det store våningshuset han restaurerte på Toten sist vinter, hadde akkurat disse eksemplene på sommerhogd tømmer.
Saghus og skottbenk
I saghuset har Hans Andreas en av sine favorittverktøy, nemlig skottbenken. Denne innretningen må i sin tid ha kommet som en effektivisering for å håndhøvle kanta bord. Her kan lange bord klemmes fast mellom to planker som lager en rett høvlingsbane. Sammen med høvler som passer til skottbenk er det mulig å høvle for eksempel golv- eller takbord med not og fjær.
-Min skottbenk har jeg lagd etter modell av en vi fant på Toten. Svært få er tatt vare på, og siden folk ikke lenger vet hva de ble brukt til, må vi i fagmiljøet nærmest snuble over dem. En vanlig høvelbenk som mange kjenner, gir ikke samme mulig til å holde fast lange emner, sier Hans Andreas. Skottbenken er dessuten laget slik at den er lett å flytte og kan brukes på forskjellige prosjekter.
