Generasjonsarkitektur

Huset, tegnet av arkitektene Ingeborg og Knut Hoem i 1969, er nemlig ett av tretten nesten identiske boliger som til sammen utgjør et lite unikt nabolag. Med stramme linjer, teakvinduer og mørk kledning vekker husene i Blomsterveien lite oppmerksomhet. Og nettopp på grunn av sitt stilrene uttrykk, er husene fortsatt like attraktive – og elegante. Nå er akkurat dette huset også modernisert og tilpasset en familie med to barn – og det uten å miste sitt opprinnelige særpreg. 

– Vi har fått oss en bolig som kan følge både oss og våre barn gjennom livet, sier Espen Qvam Haugen. 

Ivaretar arkitekturhistorien 

Blomsterveien tilhører en del av Stavangers arkitekturhistorie som vekker gode minner for alle som har bodd i noe liknende, og for alle som verdsetter dette tiåret og dets velfungerende planløsning. Huset ligger fornuftig på tomten, med god plass, lunt og romslig - og tilrettelagt for mye sol i hagen. 

Huset er også et perfekt eksempel på at det lønner seg å ikke gjøre de store endringene i et slikt gjennomarbeidet arkitekt-tegnet hus, bare slik lever det stilsikkert videre.

 
– Huset representerer store deler av min barndoms- og ungdomstid, forteller Louise Gram Sund, som da hun fikk muligheten til å overta det etter sin mor, kjente at det var det eneste riktige. 

En etasje ekstra 

Smau tok utgangspunkt i den opprinnelige vindusrekken til Hoem. Det som var lave vinduer som lå helt opp under taket, og som kun var 40 cm høye.  

De nye eierne kom til Smau etter å ha sett og likt tidligere Smau-prosjekt. Og nå hadde de behov for hjelp.  

Store vinduer som både tilfredsstiller nok lys, rømningsvei og ytre estetiske linjer ble resultatet. I tillegg til to godkjente soverom, stort oppholdsrom, bad og kombinert oppbevarings- og vaskerom. Med andre ord en betydelig økt frihet i familieboligen. Dermed kan besteforeldre og andre som blir noen dager ha en egen etasje. Og etter hvert, når barna trenger mer plass, er huset rigget for økt bruk. 
 
– Romendringen gir en utrolig frihet, særlig når familien kommer på besøk, forteller Louise. 

– Noen ganger er en arkitekts jobb å gjøre minst mulig. Og i dette tilfellet fikk vi virkelig utforske arkitekturen og det vi håper oppleves som en respektfull oppgradering, uten å utfordre på den opprinnelige ideen, sier Sandal. 

Originalt preg – med moderne løsninger

Selv om mye er nytt, har eierne vært svært opptatt av å ta vare på det originale. Den åpne planløsningen, de store vinduene, det karakteristiske inngangspartiet og oppholdsrommet innenfor kjøkkenet, for å nevne noe. Gulvet i ask har fått pleie og jordfargene på veggene gir varme og ro, til det ellers lyse interiøret. Nytt knyttes til det gamle.  

Utenfor vinduene i kjelleretasjen vokser lavt-voksende sedum. Med fargespill som endres gjennom året har eierne fått en enkel, men virkningsfull løsning som binder interiør og eksteriør sammen. 

En sirkel som sluttes 
– Jeg vokste opp i dette huset sammen med mamma og broren min. Jeg husker filmkveld i kjellerstua og sene middager på skiferplattingen i hagen. Nå opplever jeg de samme tingene med mine egne barn, i det samme huset. Det føles utrolig fint, sier Louise».