Hamningberg

På vei inn til Vardø, kan man i stedet for å dukke ned i tunnellen ta til venstre og komme inn på en helt spesiell vei, som fører til et helt spesielt sted. Før vi snakker om Hamningberg, må vi nesten snakke om veien ut som i seg selv er verdt besøket til det fraflyttede fiskeværet. Man får umiddelbart assosiasjoner til landskap fra bøker som Lord of the rings og Game of Thrones, der spisse steiner ser ut som de har blitt kastet rundt i landskapet som brytes opp av kritthvite strender ut mot Barentshavet.

Der veien slutter ligger Hamningberg. På denne utposten av et sted har man funnet spor etter folk tilbake til 1500-tallet, og i sin storhetstid huset fiskeværet 450 mennesker som bodde her fast og levde av skattene havet ga dem.

På denne utposten av et sted har man funnet spor etter folk tilbake til 1500-tallet, og i sin storhetstid huset fiskeværet 450 mennesker som bodde her fast og levde av skattene havet ga dem. Mannfolkene var ute på fiske, og kvinnene passet barn og egnet liner. Som oftest hjemme i egen stue.

Under Finnmarksfisket kom flere tusen mennesker hit hver sesong fra hele landet for å være med å. På loddetorskfisket. I dag er det vanskelig å se for seg det yrende livet som må ha vært her hver vår, og båtene som lå som sild i tønne i den lille havna.

Fraflytting og forfall

Men det er ikke alt som skal få vare evig. Etter krigen fikk flere og flere større båter, og var avhengig av å dra lenger ut for å lete etter fisken. Hamningberg har dårlige havneforhold, og moloen var ikke stor nok til å skjerme for båtene. I mange år pågikk det en kamp med myndighetene om å få bygge på moloen, men da dette ble avslått så man at det var vanskelig å bo her.

Da kommunen besluttet å legge ned skolen, flyttet de siste barnefamiliene og de siste fastboende flyttet for godt i 1972. Noen plukket ned husene sine og tok med seg materialene, mens andre beholdt husene som fritidsbolig. Det er stort sett etterkommere av disse familiene eier hus i Hamningberg i dag.

Nye generasjoner tar over

En av disse er Sissel Holt. Hennes mor er født og oppvokst i Hamningberg, og hennes barndomshjem står fortsatt i Sjåvika. I tillegg har de kjøpt en gammel sjå i Hamningberg som de restaurerer, og har åpnet kafe i under sommersesongen. Det er her vi møter Sissel for å høre mer om stedet, restaurering og om hvordan samarbeidet med Riksantikvaren har påvirket eierne her.

- Hamningberg er spesielt siden det står så mange gamle hus igjen. Da tyskerne som var her under krigen dro, så rakk de ikke brenne det før de reiste avgårde, forteller Sissel.

Sissel selv bega seg ut på reisen med restaurering i 2006. De ønsket å sette i stand morens barndomshjem, og fant frem til støtteordningene fra Kulturminnefondet. Den gang var støtteordningen ganske ny, og Sissel opplevde at både søknadsprosess og hjelp var enkelt og til stor hjelp.

- Den prosessen vekket interessen for å sette i stand hus. Etter at vi var ferdige med huset her, så kjøpte vi en tørrfisksjå i Vardø som vi er nesten ferdige med å restaurere nå, forteller hun videre.

Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren

I 2008 ble Hamningberg valgt som ett av 11 pilotprosjekter i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren. Det skulle vise seg å bli et fruktbart samarbeid mellom myndigheter og eiere.

- Da vi ble med i prosjektet var det nok en oppvåkning for mange her som tenkte at det de eide bare var «gammelmannskit», men så fikk man øynene opp for at det er viktig å ta vare på husene og arven her.

En lokal prosjektleder ble ansatt, og fikk fart på sakene. Svein Harald Holmen eier selv et hus i Hamningberg og viste folk hvordan man kunne søke penger og få veiledning underveis i prosessen.

- Verdiskapningsprosjektet har vært veldig bra for stedet her, og man kan egentlig takke dette prosjektet for at så mange hus har blitt ivaretatt på en så god måte. Det har gjort at eierne tar bedre vare på det de har, og har skap interesse og engasjement, samt gitt kunnskap som gjør at man tar vare på gamle hus på en annen måte enn tidligere, avslutter Sissel.