Alle murgårder som ble undersøkt, er fra perioden 1855–1899, altså flerboligbygninger på minst to etasjer i massivkonstruksjon av teglstein, ble håndverksmessig bygget på en steinmur, og oppført med minst en indre, bærende (massivstein)vegg. Denne veggen delte leilighetene i to med representasjonsrom mot gaten og private produksjonsrom mot gårdsplassen.
Gårdene skulle ha saltak og knebukk-konstruksjon, en fast konstruksjonsmåte for etasjeskillene/dekkene og lettveggene ble bygget av plank, eventuelt utmurt bindingsverk.
Loft- og kjellerløsning var også felles (med henholdsvis tørkeareal og oppbevaring, bryggerkjeller og boder), og som altså ga naturlig ventilasjon. Det var tre varianter på toalett-løsningene; fall-, bøtte- eller utedo.
Alle gårdene hadde elementer produsert i støpejern, og i løpet av perioden ble også stadig flere bygningsdeler produsert i dette materialet. Videre var det minst en port inn til gården, hvilket var både vesentlig og lovpålagt. Disse var plassert sentralt på fasaden, mot tilstøtende gård eller for enden av bygningskroppen.
Tilsvarende var det tre plasseringer for inngangsdørene; mot gaten, i gjennomkjøringsporten eller mot gårdsplassen. Alle gatefasadene hadde noe dekor, oftest heldekkende puss eller kombinasjonen blankmur og pussdekor, og i regelen to vindusstørrelser og rammeløsninger.
Gårdenes hovedvolum mot gaten er rektangulært, helst med en eller to bakoverliggende fløyer og noen har i tillegg en tilsluttende bakfløy, som lukker gårdsplassen. Et stort antall adresser har også en eller flere frittliggende boligbakgårder, men det største antall bakbygninger var nyttebygg som doer, staller og verksteder.
Kvaliteten på en bygningsmasse skal vurderes ut fra sin samtids teknologi, men også vurdert i ettertid er denne bygningstypen bra. Vel har den ikke vår tids energiisolering, men konstruksjonen gir et sunt bygg med naturlig ventilasjon på grunn av luftinntak i kjelleren og avtrekk via kaldloft. Det dårlige ryktet stammer trolig fra overbefolkning, at mange bygg ble tatt i bruk før de var tørket skikkelig ut og dårlig vedlikehold. Det siste er dessverre det som fortsatt fører til flest skader på bygningene, selv om en har gode intensjoner.
