Jeg stod foran den vesle døren inn til krypkjelleren på eldhuset på gården til min bestemor og bestefar. Jeg visste at der inne på de gamle hyllene i kjelleren stod det flust med gamle Norgesglass og kanskje skjulte det seg andre herligheter der. Men jeg visste også at den rå og kalde kjelleren huset store sorte edderkopper.
Jeg lot meg ikke stoppe, jeg måtte inn og se hva som kunne skjule seg der. Stolt kom jeg ut med armene fulle av glasskrukker som skulle tømmes, vaskes og brukes på nytt. Det var den dagen jeg oppdaget at min gryende interesse for gamle ting var sterk. Sterkere enn skrekken for store edderkopper.
Hovedbilde: Velkommen til et hjem som er under oppussing.
Kjøkkenet er malt i en klar lyseblå farge. Den fremhever renheten i et slikt rom.
Siden kom jeg aldri hjem fra gården uten en eller annen gammel ting jeg hadde funnet. Jeg var overalt. I alle kriker og kroker på låven og innerst på vognskjulet der taket var lavt.
«Bestemor, hva er dette?» Jeg var opptatt av å vite hva de gamle brukstingene hadde gjort for nytte. «Det er deler til en vev» sa Bestemor. «Vil du ha dem?» I fjøset fant jeg krakken de hadde brukt når de melket kuer i sin tid og som jeg siden selv hadde tråkket på for å se over kanten til grisene.
De gamle Norgesglassene er praktiske og vakre.
Jeg tenkte allerede da at om jeg sparte på gamle ting og en gang innredet med dem, trengte jeg ikke bytte ut og pusse opp etter som trendene forandret seg.
Kjøkkenbordet er arvet av Bestemor. Stolene er bruktfunn fra fjern og nær.
Da jeg skulle innrede mitt første hjem, var gården til Bestemor og Bestefar den største inspirasjonskilden. Alle de gamle tingene og møblene jeg hadde samlet gjennom mange år, skulle endelig få sitt nye hjem.
Ikea-kjøkkeninnredningen har fått en overhaling. Bort med overskap, malte fronter og nye hyller med knekter over vasken.
Landlivet var viktig for meg, selv om jeg skulle innrede en leilighet i byen og jeg husker jeg var villig til å dra det nokså langt. Jeg vurderte å innrede badet som en utedo med rupanel på veggene og gjemme vannklosettet inne i en malt trekasse. Kanskje greit jeg hentet meg litt inn og heller lot den enkle og rene faspanelen regjere på veggene med deilige lyse 40-50-tallsfarger på.
Gamle bruksgjenstander som ikke bare er pynt på ei hylle. Disse er fortsatt flotte å bruke til det de er laget til!
Slik skapte jeg mitt første hjem og her levde jeg i håp om å virkelig realisere drømmen om et landlig liv på et tun med gamle bygninger en gang.
Da jeg traff min mann Thomas, tilspisset det hele seg og interessen for det gamle og tradisjonelle skøyt i været.
Liv Sandvik Jakobsen jobber som frilans interiørjournalist og driver interiørbloggen Livs Lyst. I alt hun gjør har hun fokus på den landlige livsstilen, de brukte og norske møblene og de gamle bygningene som bærer med seg en historie. I 2014 ga hun ut "Kofteboken" som ble en av bestselgerne den jula!
Sammen med sin mann, tømreren Thomas, har de pusset opp et sveisterhus fra år 1900 i byen og et tømmertun i Vest-Telemark.
Og de har stadig nye prosjekter på gang ...
Se bloggen Livs Lyst: Klikk her!
Å spikke inne er Thomas sin store drøm. Her lager han detaljer til kjøkkenet.
Han hadde fra barnsben av hatt større interesse for takgesimser og utskjæringer på gamle hus enn han hadde av is og fotball når familien var på ferie. Han som hadde tilbrakt alle sine barndomsferier på familiens husmannsplass oppe i Vest-Telemark, drømte også om et liv på landet. Nå var vi to som ønsket å jobbe mot det samme målet.
Det originale stakittgjerdet rammer inn hagen foran huset. Fra balkongen ser vi ned på elven som renner behagelig forbi.
Men i første omgang ble sveitserhuset i byen vårt felles prosjekt.
Gammelt og nytt om hverandre og alt er i daglig bruk.
Alle 60-tallsvinduer ble byttet ut og nye etter opprinnelig modell ble bestilt hos en lokal snekker som kunne levere godt treverk. Det som var igjen av originale vinduer og dører, ble restaurert og beholdt. Da taket skulle tas, ble betongsteinen fra 50-tallet byttet ut med ny rød tegl slik huset opprinnelig hadde hatt.
Veggene skal tapetseres og gulvet skal byttes før vi er helt ferdig her i stuen.
Spir og snekkerglede kom også på plass igjen på arbeiderboligen i sveitserstil fra år 1900. I garasjen står en gammel tofløyet inngangsdør i sveitserstil og venter og i sommer skal huset males med hvit linoljemaling.
I gamle hus finner man mange deilige fargetips til videre oppussing.
Å bo i et gammelt hus, medfører et ansvar og en god del arbeid. Vi er enda ikke i havn, men takket være gamle bilder er vi på god vei til å tilbakeføre huset til sitt opprinnelige utseende.
Denne sjenken fant vi på søppelfyllingen. Vi har skrapet frem den vakre ådringen igjen.
Noe av det som er spennende med gamle hus, er at man kan finne mye av historien til bygningen bak gamle veggplater og malingslag. Fargevalgene vi har tatt er inspirert av det vi har funnet og som allerede befant seg i huset. En gang på 40-50-tallet ble alle rom malt i lyse pastellfarger og det er tonen som fortsatt synger i veggene her.
Bak rammemadrassen står en gammel sengegavl. Lintøyskapet er et hvitmalt «bombay»-skap som har fått ny krone.
Møblene vi har valgt er for det meste kjøpt brukt eller arvet. Det har ikke bare vært å troppe opp i en møbelbutikk og bestille, vi har brukt mye tid på å lete dem frem og dessuten har vi måttet være villig til å pusse opp en hel del.
På kammerset står en liten seng for den som vil ha litt stille tid med en bok eller en blund på øyet.
Det er mange fordeler med å innrede på denne måten. Gjenbruk er økonomisk, gamle møbler er ofte i heltre med god kvalitet, det skaper et helt personlig preg og best av alt; man trenger ikke henge med på noen mote eller trend. Det er så deilig befriende å ikke måtte sammenligne seg med noen!
Gjesterommet er innredet med gamle møbler. Vi liker at det brune og ådrede går igjen i flere rom.
Når man pusser opp et gammelt hus, får man nyttige erfaringer på veien. Vi er glad vi har hatt prosjektet med sveitserhuset før vi fant tunet med tømmerbygningene. Vår gårdsdrøm i ei lita bygd i Vest-Telemark ble en realitet høsten 2011!
Vårt vesle «bad» under trappen er bygget på 60-tallet og vi har innredet rommet i en stil som passer tiden.
Nå sitter vi inne med et bredere grunnlag av kunnskap for å starte istandsettingen av de gamle bygningene. Og det vi ikke kan nå, det får vi lære oss underveis.
Gammelt hjemmevevet håndkle på badet. Under vasken står en gammel vekt som passer til fargen på veggene.
Det er viktig å lytte til andre med rikere erfaringer. Å «skynde seg langsomt» er heller ikke dumt, så trenger man ikke å angre unødvendig på valg man tok litt for fort.
Gamle glass-kupler passer perfekt i gamle hus! Vi har funnet mange i bruktbutikker og på loppemarkeder.
Stabburet på gården i Telemark - som er vårt neste prosjekt!
I vårt nye prosjekt vil jeg nok også ta med meg inspirasjonen og minnene fra Bestemor og Bestefars gård. Mitt ønske er å gjenskape noe av den atmosfæren som var der. Jeg kommer nok aldri bort fra det, barndomsminnene vil alltid være min største inspirasjonskilde selv om alt nå skal settes inn i en ny tid. Med nye mennesker, nye hendelser og med nye minner som skal skapes. En ny historie skal skrives, men jeg tror det var den dagen det hele startet.
Den dagen på gården, da spenningen var viktigere enn frykten.
