Nordigard Blessom

Da vi begynte å planlegge podkast-turen vår gjennom Norge, satte vi oss ned med et nøysom reiseplan. Vi ringte, organiserte, gjorde research og fylte alt inn i et stort excelark. Vi var fast bestemt på at DETTE var prioriteringen vår, og vi hadde ikke tid til å gå utenom planen. 

Det vi ikke hadde regnet med var hvor forlokkende et tilbud om frokost ved et bord, en dusj og kaffe fra trakter ville være kun tre dager etter avreise. Så da Ingrid Blessom kontaktet oss på Facebook med lovnad om nettopp frokost og varm kaffe, så fant vi fort ut at Vågå passet perfekt inn i reiseruta vår (dette var også sant), vi hadde planlagt å kjøre forbi Vågå på vei til Røros. 

Det viste seg derimot fort at frokosten ble mindre viktig. Når to kulturminnenerder er på tur, så blir entusiasmen stor når man finner plasser der engasjerte eiere i generasjoner har jobbet for å ta vare på plassen der de bor. Dette er definitivt tilfelle her. Her var det mye for en nysgjerrig sjel å ta tak i. Historien til gården og plassen, historien til menneskene som har bodd her, gardshotellets historie, og ikke minst hvordan det føles å stå med ansvaret for denne arven. Vi satte oss ned for en prat med Ingrid som er tredje generasjon Blessom på gården. 

Kan du ikke fortelle litt mer om plassen vi er på nå?

Nå er vi i Vågå som ligger helt øst i Gudbrandsdalen, og i det området her er det den tetteste konsentrasjonen av fredede og bevarings­verdige hus som du finner i hele Norge. Men helt spesifikt så sitter vi nå på Nordigard Blessom som ifølge sagn og legender faktisk er den eldste gården i Vågå. Det er ikke helt sikkert at det stemmer, men det er veldig artig hvis det faktisk stemmer.

Ja, for gården er så gammel at det finnes sagn som omtaler den?

Ja, sagnet sier at det kom folk fra Lesja som skulle finne en plass å etablere en gård. Så kom de nok hit til solsiden, og ifølge legenden så tok de med seg litt jord tilbake til Lesja til en blind, vis mann som snuste på jorda og sa; "her skal dere etablere dere. Og sånn ble det.

I tillegg så spurte han om de fant en plass til gården, og så sa de ja vi fann ei blesse. Derav navnet Nordigard Blossom.

Hvor gammel snakker vi?

Vi vet ikke helt når det ble etablert gård her, men det er lenge før Svartedauden. Det er et hus på garden som man tror stammer fra før 1349. så når vi har gjester så sier vi at her må man være lete forsiktige, for det kan sitte igjen smitte fra svartedau­den.

Bygningsmassen forøvrig varierer. Resten av husene er nok fra 1700-tallet. Det som nå er hotellbygg, er fra 1779 og det vet vi fordi det står det speilvendt i åsene i taket. 

Hva vet dere om livet her på 1700-tallet?

Vi vet at det var masse folk knyttet til gården og den hadde mange husmannsplasser. Gårder som dette var som et lite samfunn. Her dyrket de mat, og hadde okse som husmennene kunne komme å parre kyrne med.

Også bodde det nok arbeidsfolk i mange av husene, de bodde blant annet i 2. etg på middelalderloftet om sommeren.

Det er litt det vi har forsøkt å gjenskape nå med å ha så mange gjester, og så mye liv i huset. Det blir helt feil å sitte her med en liten kjernefamilie her, så da prøver vi å gjenskape det som var, og følelsen av et eget lite samfunn med masse gjester.

Så det med gardshotell er ikke noe dere har funnet på?

Nei, hvis du ser rundt på veggene her så ser du masse kunst som stammer fra kunstnere som bodde her på 1800-tallet. Det kom mange hit som skulle tegne eller male det typisk norske, og da hyret de seg typisk inn her og ofte betalte de med et maleri eller kunstverk. 

Får man interesse for kulturminnevern og bygningsvern med morsmelka når man vokser opp et sånt sted?

Ja, det er en idyllisk og morsom plass å vokse opp. Men man blir ganske tidlig klar over ansvaret for å ta vare på bygningene til kommende generasjoner. Hos oss ble det veldig tydelig da det brant her. Da gikk jeg på videregående og så at hovedhuset ble totalskadet. 

Hva tenkte dere da?

I en sånn situasjon ser man jo veldig tydelig hva man hadde og blir klar over hvor fort det kan bli borte. Men vår første tanke var at vi skulle finne den beste hjelpen til å sette det opp igjen. Vi fant en restaureringsarkitekt som hjalp oss med å ta vare på det som var igjen og å bygge opp resten etter bygningsantikvariske prinsipper. 

Denne artikkelen er laget med utgangspunkt i podkasten Om hus og folk. Podkasten kan du finne på Bygg og Bevars nettsider, eller på Itunes og Spotify.