Nye løe på gammel tomt

Det nye tilbygget til Anne Torill Brimsø og Arne Mong Birkeland har fått sitt helt særegne uttrykk og identitet.  

– Tilbygget har fortolket omkringliggende byggeskikk uten å kopiere, men klart å bli en egen stemme og fortelling. Det er både rart og vakkert, som et lite dikt, mener arkitekt Mikal Hafsahl. 

Fra inngangsdøren på sommerhytten, kan man se toppen av det nye tilbygget, lett skjult bak noen trær og busker, tilbaketrukket og lukket, slik arkitekt Mikal Hafsahl har tiltenkt prosjektet.  
– Jeg syns dette grepet respekterer både landskapet og det eksisterende huset på en sympatisk måte. Det gamle huset får stå i fred, mens det nye «tilbygget» plasseres på en tilbaketrukket del av tomten. 

Vi er i Stavanger kommune og i generasjoner har Brimse vært et sted for ferierende siddiser. De gamle gårdene er attraktive og kommer sjelden for salg, for har man først arvet rettigheter til å disponere et sted her, så blir man. Ti minutters gange opp langs grusveien kommer vi frem. 

– «Roger-huset» er et slikt sted, forteller Anne Torill som har vokst opp med hele storfamilien samlet her på Brimse sommerstid. I Roger-huset bodde onkel og tante og Anne Torill fartet mellom denne og hytten de selv disponerte et steinkast unna. På et tidspunkt overtok Anne Torill og mannen «Roger huset», og med fire voksne barn og barnebarn, begynte selv Roger- huset å virke trangt. Behovet for ekstra plass og mer lagringsplass økte, og snart ble arkitekt Mikal Hafsahl kontaktet.  

Tradisjonsrikt og innholdsrikt 

Gjennom jobben i byggebransjen hadde byggherre Arne Mong Birkeland god erfaring med arkitekt Mikal Hafsahl i Moll-Arkitektur og basert på tidligere prosjekt føltes det riktig å be Hafsahl om å se på muligheter for et tilbygg. 

– Vi hadde noen klare tanker om hva vi så for oss, og hvor. Ikke for stort, men praktisk, og så ønsket vi at det skulle være fint å se på, men uten at det tiltrakk for mye oppmerksomhet, forteller Birkeland. 

Han ville bygge selv, i furu helst, og var forberedt på en tung jobb med frakting av material hele veien opp fra kaien.  

– Tegningene ble laget hjemme hos Mikal, som har vært en fantastisk samarbeidspartner også her. Vi har lekt oss med detaljerte tegninger av trapper, vindusløsninger og sovealkover, rett og slett en utrolig kjekk fase av prosjektet, sier Arne.  

Med tegninger og spesifikasjoner ble prosjektet godkjent i kommunen som tilbygg. Hafsahl oppsummerer slik; 

– Bygget er blitt en tolkning av tradisjonelle løer og saltaksbygg og skaper en naturlig sammenheng til omkringliggende, lokal byggeskikk. Løer er ofte enkle i form og detaljering, og kan ha et både rart og fascinerende form-uttrykk. Jeg syns dette bygget videre-tolker dette på en fin måte. 

Et nytt tun 

Mellom Roger-huset og tilbygget yrer det av liv. Voksne, barn, barnebarn, to hunder og ti utrolig festlige rasehøns. Hver sommer skaffer familien seg høner, til stor glede for hele familien.  

– Brimse har alltid vært og vil alltid være mitt prioriterte feriested. Her finner vi ro, selv om vi ofte har et prosjekt eller to gående, sier Anne Torill og smiler.  

De siste par årene har det nye tilbygget tatt mye tid, men så har det også blitt et veldig vellykket prosjekt.  

– I praksis fungerer nå hyttelivet mye bedre, for alle har et godt sted å sove, man kan trekke seg tilbake og oppholde seg i tilbygget for å ha det sosialt, sove eller bare slappe av. De store vinduene som Arne strevde så fælt med å få på plass, får man nå få full valuta for, med utsikt rett ut i det alt det grønne, sier hun. 

Minst mulig avtrykk 

Det høyreiste, elegante, enkle og nedtonede tilbygget, likner på en løe når lemmene er lukket. Når lemmene står oppe, er det derimot et innbydende bygg med lekre detaljer. Et raust spisebord, et tekjøkken bestående av en String-modul på veggen, flere soverom, salong og mange kjekke og fiffige løsninger.  

– Jeg syns at kontrasten mellom det åpne og det lukkede er ett av de viktigste grepene i prosjektet. Det lukkede uttrykket er med på å gi bygget en «kropp», mens de åpne delene eksponerer både konstruksjon og interiør. Fra innsiden gir dette både skjermede og åpne soner, at bygget er tett mot det gamle huset gir en ekstra spenning, ved at ikke alt blir eksponert med en gang. Det nye fremstår lavmælt og tilbaketrukket i forhold til det gamle, sier Hafsahl. 

Byggherre Arne har vært særlig opptatt av én ting, at prosjektet skulle bygges mest mulig bærekraftig, i forhold til metode, frakt og bestandige materialer.  
– Tanken har vært at tilbygget eventuelt skal kunne fjernes på et tidspunkt, uten at det har satt spor etter seg i naturen. Men det håper vi blir lenge til.