Den svarte og hvite hunden ønsker velkommen til gårds og viser veien til døra, der Ingvild Hovind og Stein Olav Fattnes tar imot. Vi har tatt turen til Fattnes i Suldal for å få historien om det mer enn 200 år gamle huset ekteparet har restaurert, og arbeidet de to har gjort for å føre denne perla tilbake til fordums glans.
Et fantastisk kubbegolv er det første som møter oss. Golvet ser ut som brostein, men treet under føttene er varmt og mjukt under sokkelesten. Klossene er endeved av furu som Stein Olav har hogd, skåret og kappet, for så å lime dem sammen til et gedigent puslespill. Hvor mange klosser som har gått med er han ikke helt sikker på. I utgangspunktet lagde han 1500, noe som viste seg å være ganske så mange for lite.
Vi blir vist inn i det store kjøkkenet som oser av hjemmekoselig hygge, og noe mer – noe uforklarlig varmt og fint. Kaffen kommer på bordet og over den varme drikken går praten lett.
Huset er mer enn 200 år gammelt. Årstallet 1808 er rissa inn i en av bjelkene, forteller Stein Olav. Han synes Gammelhuset er som ei bok der en kan lese historiene til menneskene som har bodd her gjennom alle disse årene.
Ingvild og Stein Olav mener huset i utgangspunktet besto av en laftekasse, en laftet firkant som i dag utgjør kjøkkenet. Senere ble flere laftekasser kjøpt og satt inntil det som var fra før.
- Å bygge en laftekasse var et stort arbeid, derfor ble de oftest kjøpt og da gjerne på auksjon.
I 1932, da Stein Olav sine besteforeldre bodde i huset, ble taket løftet opp og det ble bygd på en kvist. Samtidig ble torvtaket fjernet og takstein lagt på. Også dette årstallet kjenner de fordi arbeidsfolket har skrevet navn og årstall på ei fjøl i veggen.
Faktaboks:
Fattnes er ei lita grend langs Hylsfjorden i Suldal kommune. For mer enn to hundre år siden ble et lite gardshus bestående av en laftekasse, reist på garden. Senere ble huset bygd på med flere laftekasser, og på 1930-tallet ble taket løftet slik at en fikk en god andreetasje. Huset ble etter hvert nedslitt, tungvint og gammeldags. Nytt gårdshus ble bygd.
Da Ingvild og Stein Olav overtok gården så de verdien i dette gamle huset, og våren 2013 begynte ekteparet et restaureringsarbeid som har strekt seg over flere år. I dag bor familien i et hus der det er sjel i hver planke.
Rommet som i dag er kjøkken ble på 1940-tallet brukt som stue. Plater ble slått på veggene, som igjen ble tapetsert.
- Da vi reiv av platene dukket det opp mange, store tegninger på tømmerveggene. Et sted stod det med store bokstaver – ”Ha det gammelveggen”. Tenker det var ungene på gården som hadde fått boltra seg. Veggen skulle jo plates, og ingen hadde vel tanke for at platene skulle tas av igjen, smiler Stein Olav.
Tømmerveggene på kjøkkenet har en helt spesiell, skjør grønnfarge. – Fargen fant vi bak platene, og vi ville gjerne ha akkurat denne fargen på vegger og kjøkkenskap. Men å finne fram til den rette fargen viste seg ikke enkelt. I dag er resultatet helt nydelig. Ingvild forteller at det er brukt oljemaling og lasur for å få tilbake den fine glansen.
Kjøkkeninnredningen er spesiallaget etter mål. Møbelsnekkeriet Trestubben har stått for skuffer og skap, men den gedigne benkeplata er det husherren som selv har laget.
Det blå kjøkkengolvet er også slik det opprinnelig var. I de to andre rommene har de vært nødt til å legge nytt gulv, da det gamle var for dårlig. Men blåfargen på veggene har de beholdt i disse rommene. – Den opprinnelig blåfargen var mye lysere, men vi mente det ble finere når vi la farge med litt mørkere blått, forklarer Ingvild.
Hvor var det så arbeidet med restaurering av huset startet?
- Første skritt var å rense taksteinen. Undertaket måtte rives. Her var det ubeskrivelig mye skitt som hadde samlet seg. Neste skritt var bokstavelig talt å løfte huset og legge nye sviller. Arbeidet ble gjort i to omganger. Først den ene langsiden, så den andre. På baksiden måtte det også lages ny grunnmur.
All kledning er skifta og nytt undertak er på plass. Mellom kledningen og tømmeret er det lagt 5 cm isolasjon. Den gamle taksteinen er lagt tilbake på plass.
Vinduene ble skrapt ned, råttent treverk bytta ut. 15 vinduskarmer, 34 rammer og 71 ruter er skrapt, oljet, kittet og malt. Ikke en eneste plastbit er brukt i restaureringen av huset. Alt trevirke er selvprodusert. Hogget i egen skog og skåret på egen sag.
Oppvarming var et spørsmål de grunna lenge på. Vannbåren varme i gulvet var et alternativ. Resultatet ble to store gode vedovner. En på kjøkkenet og en i den innerste stua. – Nå har vi prøvd denne oppvarmingen to vintre og det har ikke vært noe problem. Og på gården er det mer enn nok av ved å ta av.
Arbeidet startet våren 2013, og i dag bor familien i huset. Omfanget av arbeidet var ikke lett å forutse. Problemstillinger dukket opp underveis. Mye arbeid står fortsatt igjen før de har fått huset akkurat som de vil ha det. Veien blir til mens de går. Arbeidet er på sett og vis en videreføring av det tidligere generasjoner har gjort
Ingvild og Stein Olav mener det hadde vært både enklere og billigere å bygge nytt. Men hva hadde de da fått? I allefall ikke et hus med sjel, bygget lapp på lapp gjennom generasjoner. Huset lever med årstidene. Her er det ikke behov for kunstig ventilasjon.
Den gamle, grønne inngangsdøra i front er ikke lenger i bruk. Men på trappa opp til døra har Ingvild og Stein Olav funnet sin plass i solen. Her kan de sitte å nyte livet og være stolt av alt arbeidet som er gjort. I 2014 fikk de Suldal kommune sin byggeskikkpris. – Utrolig kjekt å bli satt pris på, sier de to. Det finnes bare ett av dette huset, og det er VÅRT hus. Vi lever med huset og huset lever med oss.
