Fra Halden til Dalen

Gamlebyen i Fredrikstad er en av Norges mest populære attraksjoner, og er det stedet du virkelig MÅ besøke når du er i området. Gamlebyen er ikke bare godt bevart, den er også spill levende. Butikkene, galleriene og kafeene syder av liv, og gammel historie blir som ny når 1700-tallet møter nåtiden.

Gamlebyen ble grunnlagt i 1567 av Kong Frederik II. Gamlebyen regnes i dag som Nordens best bevarte festnings by.

Byen lå opprinnelig lenger nord i Glomma, nærmere bestemt i Sarpsborg. Da Sarpsborg ble brent ned samme året, i forbindelse med den Nordiske syvårskrig, ble det bestemt at byen skulle bygges opp igjen nærmere Glommas utløp. Kong Frederik mente at det ville bli lettere å forsvare byen, i tillegg til bedre levekår for byens borgere.

På 1600-tallet ble det bestemt å oppgradere og forsterke Gamlebyens voller, under ledelse av den nederlandske generalkvartermester Willem Coucheron. Parallelt med utbredelsen i Fredrikstad, ble det som senere ble kjent som Fredriksten festning i Halden, bygget.

Gamlebyen har kun en gang blitt angrepet, og det skjedde i 1814. Byen og festningen var i dårlig forfatning, og det tok kronprins Carl Bernadotte kun noen timers kamp før byen overga seg.

Telemarkskanalen strekker seg fra kyst til fjell, fra Skien til Dalen, med store variasjoner i landskap og særpreg. 8 spektakulære sluseanlegg løfter båtene 72 meter underveis. Velkommen til denne eventyrlige vannveien med smale elver, imponerende sluseanlegg, innsjøer som ligner på fjorder og gammel industri- og kulturhistorie. 

Du kan velge mellom forskjellige dagsturer eller båtturer med overnatting. Det er de 2 kanalbåtene MS Victoria og MS Henrik Ibsen (MS «Henrik Ibsen» er et veteranskip som opprinnelig er bygget som et dampskip ved Eriksberg Mekaniske Verkstad Gøteborg i 1907 av Styrsö Bolaget) som trafikkerer kanalen mellom Skien og Dalen. MS Telemarken trafikkerer strekningen Norsjø-Ulefoss-Lunde t/r. 

Konvensjonsgården er vanlig betegnelse på den gamle administrasjonsbygningen for Moss Jernverk i Moss. Bygningen ble påbegynt i 1756 av Erik Anker, men ble først ferdigstilt under Jess Anker i 1778. I samtiden var bygningen kjent også for sin fine barokkhave og vannkaskader.

I 1814 var bygningen hovedkvarter for den norske regjeringen under krigen med Sverige og Mossekonvensjonen ble fremforhandlet og undertegnet av nordmennene der, derav navnet Konvensjonsgården. Svenskenes hovedkvarter var i Gamlebyen i Fredrikstad, der kronprins Karl Johan undertegnet på vegne av svenskekongen.

Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 15. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kronprins Karl Johan og den norske regjering. Avtalen ble undertegnet etter en kort krig mellom Norge og Sverige, kjent som Krigen med Sverige 1814. Avtalen ble fra norsk side signert den 14. august i Konvensjonsgården på Moss. Den svenske signeringen ble foretatt den 15. august i Kommandantgården i Gamlebyen i Fredrikstad. Avtalen ble den faktiske fredsavtalen og formet grunnlaget for personalunionen mellom Sverige og Norge. Gjennom Mossekonvensjonen godtok svenskene Norges selvstendighet og Grunnlovens legitimitet. De anerkjente at Kieltraktaten ikke skulle gjøres gjeldende. Dette kom til uttrykk ved at de svenske forhandlerne trakk tilbake sitt første utkast, som kalte Karl XIII «konge av Sverige og Norge», og aksepterte at han bare ble titulert som «konge av Sverige».

Fordi Norge ikke anerkjente Kieltraktaten og Karl XIII som norsk konge, mens Sverige ikke anerkjente Christian Frederik, ble avtalen ikke inngått mellom kongene, men mellom Sveriges kronprins og "den norske regjering ".

Den viktigste bestemmelse i dokumentet var at "prins " Christian Frederik skulle sammenkalle Stortinget til møte i Christiania senest 7. oktober for å tilpasse Grunnloven til bestemmelsene i Mossekonvensjonen. Sveriges konge skulle ved sine kommissærer forhandle med Stortinget og ikke kreve andre forandringer enn de som var nødvendige for de to rikenes forening under én konge. Alle endringer skulle godkjennes av Stortinget.

Kongsberg kirke er den største barokk-kirken i Norge og har et enkelt eksteriør, men et svært rikt rokokko-interiør. Lysekronene ble produsert ved Nøstetangen Glasværk i Hokksund i annen halvdel av 1700-årene og er blant de største, vakreste og rikest utformede armkroner av glass som finnes i Norden. Over lysekronene ruver det majestetiske Glogerorgelet som ble bygget av Gottfried Heinrich Gloger. Hvert år den siste helgen i januar arrangeres det Glogerfestspill i Kongsberg.

Besøk i åpningstiden uten omvisning er gratis. Under denne artiklen finner du informasjon om kirkens åpningstider og booking av omvisning. Gjennom året arrangerer Glogerakademiet konserter og Glogerfestspill i Kongsberg kirke. Har du lyst til å besøke kirken under et arrangement er det gudstjenester de fleste søn- og helligdager kl 11:00 og hverdagsmesse med nattverd onsdager kl 11:30-12:00. Mer informasjon om kirkelige arrangement og konserter finner du i kalenderen vår.

Høyt oppe i kirketårnet kimer storklokken. Den veier 2,5 tonn og er blant de største her i landet. Til 250-årsjubileet i 2011 fikk Kongsberg kirke i tillegg sitt eget klokkespill med 24 klokker. Klokkespillet kan du høre daglig de store kvarterene 09:00, 12:00, 15:00 og 18:00, samt ved spesielle anledninger.

De tre rokokkolysekronene i Kongsberg kirke er blant de største, vakreste og rikest utformede armkroner av glass som finnes i Norden.

Det nyrestaurerte Glogerorgelet i Kongsberg kirke er det største barokkorgelet i Norden. Med sin praktfulle fasade og vakre klang er det blitt en nasjonal kulturskatt. Orgelet ble bygget av Gottfried Heinrich Gloger i 1765, men tatt ut av bruk fra slutten av 1800-tallet. I januar 2001 stod Glogerorgelet ferdig, restaurert tilbake til det opprinnelige barokkorgelet fra 1765. Den tyske orgelbyggeren Jürgen Ahrend hadde klart å gjenskape gamle klangidealer i de restaurerte Glogerpipene, i kombinasjon med nystøpte piper. Slik orgelet klinger i dag, antar vi at det lød i andre halvdel av 1700-tallet. Kilde: Kirken.no

Seljord er vel mest kjent for ormen, Selma, og er du heldig kan du se en krusning i vannet fra utsiktstårnet like utenfor sentrum. Her finnes et av landets beste bruktbutikker, men også en spesiell kirke. Seljord kirke, en langkirke fra 1180bygget i stein og oppført i perioden 1150–1180 i tidlig romansk stil med gammelt og fint inventar, blant annet Norges eldste ettereformatoriske altertavle. Den er trolig malt i Tyskland i 1588. Døpefonten er fra 1600-tallet. Det samme gjelder antakelig kalkmaleriene, mens prekestolen er fra 1832.

På nordsiden av kirken kan man se et ansikt i veggen. Det skal ifølge sagn være Olav den hellige. Et annet sagn sier at kirken ble bygget av en tusse, og da han skulle sette på plass spiret på toppen av kirketårnet, datt han ned og døde. Der han datt ned vokser det ikke gress den dag i dag. 

Den lille byen Notodden har mye å by på, tross sin størrelse. Her finner du blant annet Verdensarvsenteret, et museum dedikert til norsk industrihistorie. Verdensarvsenteret har en avdeling i Rjukan og en avdeling i Notodden. De formidler og forvalter de fire hovedkomponentene i Rjukan-Notodden industriarv; Vannkraft, Industri, Bysamfunn og Transportåren. Verdensarvsenteret forteller historien om tidenes viktigste norske oppfinnelse: lysbueovnen og produktet mineralgjødsel. Mineralgjødselproduksjonen var avgjørende for å endre en vanskelig matsituasjon verden over, og forandret Norge fra et fattig bondesamfunn til et moderne velferdssamfunn.

Metoden ble utviklet under ledelse av oppfinneren professor Kristian Birkeland (1867 -1917) og entreprenøren Sam Eyde (1866 -1940). Fremstillingen av «Norgesalpeter» la grunnlaget for å etablere Norsk Hydro i 1905. Det nye gjødselproduktet gjorde det mulig å utvikle to nye bysamfunn; Notodden og Rjukan.

Verdensarvsenteret Rjukan-Notodden industriarv finner du på Vemork på Rjukan, og i samme bygg som Telemarksgalleriet på Notodden. Kilde: nia.no/verdensarvsenteret

I tillegg finner du også Norges største stavkirke, Heddal stavkirke, med sine 20 meter lengde og 26 meter høyde. Den er også den eneste med tre tårn. Kirken er antatt bygd i første halvdel av 1200-tallet og er omtalt i skriftlige kilder fra år 1315. Rester av eldre byggemateriale, påvist ved dendrokronologiske undersøkelser, gjør at man antar at det kan ha vært minst en eldre kirke på stedet. Koret i nåværende kirke kan ha tjent som skip i en eldre bygning.