Gjenreisningen etter brannen

Etter at den toetasjes laftede bygningen med det store helvalmede taket var satt tilbake på grunnmuren, startet tettingen av bygget. Det var for det meste nytt tømmer i andre etasjen, og mellom alle stokkene var det lagt husmose. Det var viktig å få vekt på taket for at tømmerveggene skulle synke sammen, så taksteinen kom på så raskt som mulig. Himlingen for loftet ble lagt utvendig på åsene, før takisolasjon og stein ble lagt over.

Utvendig

Bygningen har siden det fikk sin nåværende form på 1780-tallet, hatt 3 forskjellige fasader med panel og fire forskjellige vindustyper. I forbindelse med demonteringen etter brannen, fant vi mange godt gjemte opprinnelige bygningsdeler. Disse delene, sammen med malerier og fotografier har gitt oss et klart bilde av hvordan fasadene har sett ut og når de har sett slik ut.

Vi fant opprinnelig tømmermannskledning med kantprofil på tømmerveggene, som var innebygd mot nabo. Vi fant noe opprinnelig falset tømmermannskledning på veggen i bindingsverksdelen, og vi fant en liten rest av et vannbrett mot grunnmur med kantprofil. På et foto fra 1910, var det nærbilde av flere vinduer, hvor vannbrettene og kledningen var veldig tydelig. En bygning fra samme tid i nabolaget hadde helt identisk kledning, vannbrett og hulkillister, og ble modellen for kopier av vindusbelistningen.

Et opprinnelig vindu malt på fasaden i bindingsverksdelen, overlevde brannen med et skrik. Der kunne vi telle tre store empireglass i høyden i rammen, og under et malingsstrøk kunne vi telle 10 rokokkoglass! Her kunne vi altså måle glasstørrelser fra begge stilperioder. Med disse målene sjekket vi beitskiene i vindusåpningene i tømmerveggene og fant at størrelsen på det malte vinduet passet med resten av åpningene i andre etasjen. I første etasje var åpningene lavere og der passet det med åtte glass i rammen. I den eldste delen, som antagelig er fra tidlig 1700-tall, var det spor etter et lite vindu med 6 glass i rammen. Etter mange diskusjoner falt man ned på smårutete vinduer og to kledningstyper: tømmermannskledning på tømmeret og falset tømmermannskledning på bindingsverksdelen. Den tofløyede hovedinngangsdøren har fått en litt kraftigere omramming.

Det har blitt arrangert mange kurs for håndverkere gjennom kursrekkene til Akershus bygningsvernsenter-MiA, for å lage utvendig kledning til bygningen. De ansatte hos hovedentreprenør Frank Kristiansen AS har laget høvler,  høvlet kledningsbord, vannbrett og store hulkillister til over og under vinduer og dører. Mye av dette håndarbeidet er gjort på byggeplass, men også i verkstedet Akershus bygningsvernsenter har på Follo Museum, like uten for trebyen.

Innvendig

I første etasjen var nesten alle opprinnelige himlinger i god stand etter brannen, så disse ble lagt tilbake i rekkefølge slik de opprinnelig lå på synlige bjelker. Det var to stuer med himlinger av slettpanel, en stue med falset tømmermannskledning, et bakrom med grov tømmermannskledning, samt et lite lavt rom hvor vi antar at det hadde vært slettpanel. Slettpanelen hadde avsmalning. All reparasjon av himlingene og høvling av nye bord ble gjort med tradisjonsverktøy på byggeplass.

Det ble laget listverksprogram for alle rom, samt en beskrivelse av hva som hadde vært på tømmerveggene: maling, leirepuss, tapet og panel. Konservator Jon Brænne delaminerte alle bevarte tapetprøver og lagde rapport om dette. En av tapetene fra 1780-90, med bord oppe og nede, har blitt kopiert og satt opp i samme rom.

Rommene er forsøkt satt tilbake til slik vi har belegg for. Det eldste rommet har lav takhøyde og malt leirepuss på veggene. Naborommet har fått tilbake en profilert panel på veggene. Det neste rommet har en meter med opprinnelig slettpanel igjen, med flere fargelag og tapetrester. Veggene i rommet har fått slettpanel tilbake. Like under taklisten ble det avdekket en grønn og sort bladranke som snodde seg rundt en stang. Denne er nå videreført rundt hele rommet. Malerarbeidet i bygget har vært utført av malermester Studsrud.

Kjøregangen i bindingsverksdelen har blitt et rom med et røft uttrykk, der bærestolper og gjenbrukt gammel kledning er synlig. I bakre halvdel av bygget har det vært kjøkken for restauranten siden 1984. Kjøkkenet er nå flyttet ut i et nytt tilbygg som er sprengt ut i fjellet bak, slik at det ligger under den tidligere uteserveringen. Himlinger og vegger i disse rommene var nærmest urørte, og vi fant tapeter fra før år 1800, som ikke er funnet i Norge tidligere. Rommenes overflater er nå tilbakeført, og veggene har brystning og kopierte tapeter med border. I nybygget bak er det også kjøle-og fryselager, rom for ansatte og toaletter for restauranten.

Trappen opp til andre etasjen ligger på samme sted, og fører opp til bakrommene og til salen med tidligere kjøkken. Andre etasjen, som var så godt som utbrent, har hatt mange staselige elementer i listverk, paneler og tapeter. Alle vegger vil de første årene være synlige og malt, mens bygget setter seg. Alle himlinger og taklister er håndhøvlet nye etter kopi av det lille vi fant etter brannen.

De store vinduene i salen gir en sterk opplevelse av lys, som kaster vakre skygger i de håndhøvlede overflatene. Innvendig på ytterveggen der det malte vinduet var, blir det opprinnelige brannskadde vinduet stilt ut i et monter i bindingsverket. Tømmerveggen i det opprinnelige kjøkkenet, som hadde leire i medfarene, står nå bak en glassvegg og viser fargelag og øksehogg i tømmeret for feste av leiren.

Det gamle loftet, med helvalmet laftet åstak, blir igjen en leilighet. Stokkene i takkonstruksjonen og bæreveggene blir synlige, og gir et mektig uttrykk! 

Akershus bygningsvernsenter har vært heldige som har fått være med på dette prosjektet helt fra starten av. Dette har vært en fantastisk læringsarena for oss og håndverkerne. For de prosjekterende og utførende på byggeplass har det vært spesielt krevende, men også lærerikt å tilpasse moderne krav til gammel byggeskikk. Alle involverte har måttet tenke seg om flere ganger, for å få god samhandling mellom fagene og utførelsene.

Den gamle trebyen Drøbak har fått en fantastisk bygning i sin midte, og eieren Olav Dalen Zahl fortjener stor honnør for den ”gave” han har gitt byen. Uten hans generøsitet hadde bygningen ikke blitt slik den nå står!