Bygg- og anleggsbransjen står for en stor andel av verdens klimagassutslipp, både gjennom produksjon og transport av materialer, riving og avfallshåndtering og aktivitet på byggeplassen. Norge har forpliktet seg til å redusere de samlede utslippet med minst 55 % innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. For å nå et ambisiøst, men helt nødvendig mål må det iverksettes tiltak i alle sektorer, også i byggenæringen. Asplan Viak beregnet det totale norske klimafotavtrykket for bygg- og anleggsnæringen i 2020 til 17,3 millioner tonn CO2 – ekvivalenter hvorav 9 millioner tonn skjer innenlands og resten utenlands. Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, derfor vil næringen ha betydelig innvirkning på om Norge klarer målet om 55% utslippsreduksjon i 2030.
Fortsett å bruke fremfor å rive
Byggenæringen må endre hvordan man bygger og rehabiliterer, samt hvordan byggeprosessen organiseres. Det enkleste og mest miljøvennlige tiltaket er å bruke det vi allerede har. Ved å fortsette å bruke eksisterende bygg unngår vi miljøproblemer knyttet til riving, avfallshåndtering, produksjon av nye materialer, transport og nybygging. Men ikke alle eksisterende bygg kan brukes som de er. De er ofte ikke så energieffektive, eller tilpasset moderne krav til ventilasjon, brann eller komfort. Endret eller ny bruk tilsier behov for endringer og slitasje krever utbedringer og vedlikehold. Likevel viser undersøkelser som er gjort at det i mange tilfeller er mest miljøvennlig å bruke det vi har kontra å bygge nytt.
Med andre ord er oppgradering av eksisterende bygg er et godt miljøtiltak. Det er mulig å bedre energieffektiviteten betydelig med relativt enkle og rimelige tiltak som gir bra effekt uten å redusere arkitektoniske kvaliteter i særlig grad. Modernisering av funksjoner vil også være naturlig, men kan la seg gjøre uten å kaste ut alt det gamle og begynne på nytt. Men dersom oppgradering også inneholder vesentlig økt areautvidelse utfordrer det klimaregnskapet viser samme undersøkelser.
