Linoleum kom på 1860-tallet, og var nærmest enerådende som gulvbelegg fram til rundt 1970, da de plastbaserte vinylbeleggene kom.
Linoleum er laget av en masse basert på oksidert linolje blandet med ulike sammensetninger av korkmel eller tremel, harpiks, kalksteinsmel og fargepigmenter, støpt på et bærevev i jute eller hamp.
Linoleum er slitesterkt, men sensitivt for fukt. Belegget kan få misfarging etter lang tids bruk, eller fra lim og andre produkter i forbindelse med at andre belegg kan ha blitt lagt over. Eldre linoleum med mønster må man være veldig forsiktig med å slipe, fordi mønsteret er støpt i det øverste laget. Her må man forsøke forskjellige rengjøringsmidler, ettersom hva som har forårsaket misfargingen. Ensfarget linoleum, eller de marmorerte typene som ble vanlige i etterkrigstiden, er derimot gjennomfargede, og tåler noe sliping.
Her vises istandsetting av en marmorert linoleum fra 1965. Den ligger på gulvet i en yttergang, og hadde blitt misfarget av avrenning fra sko på skohylle over en rørovn. Denne avrenningen har trolig ført med seg noe rust, i tillegg til skitt fra skoene. Det har i perioder også ligget en matte over, kanskje som et forsøk på å fange opp fuktighet og skjule misfargingen, men matten kan også ha bidratt med misfarging.
