Byggevareforskrift
Byggevareforskriften er en del av det norske regelverket som regulerer omsetning og bruk av byggevarer. Denne forskriften er viktig fordi den sikrer at byggevarer som selges i Norge er trygge, oppfyller nødvendige standarder, og er egnet til sitt formål.
Byggevareforskriften handler blant annet om:
- Sikring av kvalitet og sikkerhet: Forskriften stiller krav til kvaliteten og sikkerheten på byggevarer. Dette betyr at produkter som brukes i bygging, som for eksempel isolasjonsmaterialer, vinduer, og dører, må være av en slik standard at de ikke utgjør en risiko for mennesker eller miljø.
- CE-merking: En av de viktigste delene av byggevareforskriften er kravet om CE-merking. CE-merket viser at produktet oppfyller de europeiske kravene til helse, sikkerhet, og miljø. For forbrukere betyr dette at man kan stole på at produktet holder en viss standard.
- Dokumentasjon: Produsenter, importører, og distributører er pålagt å kunne dokumentere at produktene de selger oppfyller de nødvendige kravene. Dette kan inkludere tekniske spesifikasjoner, testresultater, og andre typer dokumentasjon som viser at produktet er trygt og egnet til bruk.
Etter endring av byggevareforskriften i 2022 er det ikke lenger krav til å dokumentere brukte byggevarer når de selges, eller gis bort. Det innebærer at "produsentene/forhandlerne" ikke lenger må dokumentere egenskapene til byggevaren, men at de som skal bruke den har ansvaret for å vurdere om produktet kan brukes i et bygg. Tiltakshaver og de ansvarlige foretakene i byggesaken har ansvar for å sikre at byggevaren har forsvarlige egenskaper som bidrar til at byggverket oppfyller kravene i byggteknisk forskrift. Egenskapene må kunne dokumenteres. Se byggteknisk forskrift § 3-1. Hvordan dette kan gjøres må vurderes av de som skal benytte byggevaren. Det kan skje gjennom testing. Det er laget enkelte testmetoder for å vurdere byggevarer som skal ombrukes. Blant annet for hulldekker, stål og teglstein.
Hvis en byggevare har produktdokumentasjon som er i tråd med byggevareforskriften, trenger ikke tiltakshaver eller ansvarlig foretak gjøre egen test av produktets egenskaper før det blir brukt i et byggverk.
Kravene til dokumentasjon vil variere med bruken. Dersom man eksempelvis skal benytte et vindu for å bygge en innvendig vegg, så trenger man ikke å dokumentere egenskapene som et vindu, men at vinduet oppfyller kravene til en innvendig vegg.