Man kjenner panikken brer seg i brystkassen når rosen åpenbarer seg steg for steg i det panelet fjernes. Alt man kan og vet om ekte hussopp og andre styggedommer farer gjennom hodet i rekordfart. Kopperfarget sporestøv... Bomullslignende rosetter... Gul kjerne... Brune staver.... Elimineringsmetoden settes i høyeste gir. Alt i et desperat håp om at rosen på veggen ikke viser seg å være det verst tenkelige man kan ha i huset.
Bilder tas, det sammenliknes, det Googles, det ringes og det mailes. Vi fant ikke de kopperfargede sporene - ingenting som liknet på søl av hverken kanel eller kakao, vi fant ikke brune klaser, vi fant ikke tårer, men vi fant litt som kunne minne om brune staver eller rektangulære sprekker i treverket. Og vi fant den vakre rosen med bomullslignende vev, såkalt soppmycel. Og det holdt. Bekreftelsen kom og joda, det er ekte hussopp vi har. Her! Hos oss! På badet i kjelleren! Shiiiit!
Hva nå?
Når det rammer en selv
Hverken Lars eller jeg har selv noen gang vært utsatt for ekte hussopp. Vi har sett det mange ganger, gitt råd om forebygging enda flere ganger, og bistått med kontakter og tips. Men aldri selv kjent på den følelsen som kommer når man oppdager det hjemme hos seg selv. Og tro dere meg - det er ikke en god følelse! Jeg så for meg sanering, fjerning av alt av treverk, hogging i mur, fjerning av puss, varmesanering og kjemikalier. Det eneste lille huset på gården som for tiden er beboelig kom til å bli ubeboelig. Uten bad midt i januar...! Shiiiit!
Sanering er viktig!
Som nevnt så mange ganger før så har jeg verdens mest effektive husbond. Han svingte seg rundt og vi fjernet og sanerte etter alle kunstens regler. Hogget, skrapte, brakk vekk og kastet ut. Det lille badet i kjelleren var plutselig ikke helt til å kjenne igjen. Men var det nok? Det vet man faktisk ikke før etter at man er ferdig og vel så det. Blusser soppen opp igjen så vet man at - Nei, det var ikke nok...! Så man må rett og slett bare gjøre så godt man kan. Vi valgte å fjerne all panel i en meters avstand fra "rosen" vår. Og dermed ble det bestemt at badet fikk en brystning med mur nede og panel øverst. Kan sikkert bli fint det...;-) Og i denne prosessen har jeg lært en hel masse!