Hva er Svertesopp?
Fargeskadesopp (Svertesopp/blåvedsopp/overflatesopp/malingssopp) er sopp som kan gi varig misfarging av bygningsmaterialer, men som ikke fører til råte. Svertesopp er en samlebetegnelse for en gruppe mikrosopp med mørkfargede hyfer som gir en misfarging av angrepet trevirke og malte overflater. Soppene finner næring på overflaten av eller i malingsfilmen, i støv eller likende. Ettersom mur/puss og silikatmaling er uorganisk, er svertesoppveksten sterkt knyttet til fukt og mangelfull uttørking
Svertesopp (også kjent som jordslag) opptrer i tilfeller hvor det er kraftig fuktpåkjenning over lengre tid og hvor materialene ikke har mulighet til å tørke ut.
De vanligste råte- og muggsoppene i bygninger vokser ved temperaturer mellom 5 og 30°C og kan opptre både utvendig og innvendig. En fuktig høst etter dvask sommer, samt varmere og våtere vintre, gjør at svartsopp og grønske kommer fortere tilbake. En annen årsak er at maling og beis inneholder mindre gift nå enn før. Kondens på grunn av kuldebroer gir grobunn for sverte- og muggsopp på innvendige overflater. Svertesopp er uestetisk, men har som regel små konsekvenser for konstruksjonen. Regelmessig vask forebygger sopp- og råteskader.
Hvordan ser Svertesopp ut, og er den skadelig?
Svertesopp ser ut som små svarte prikker som sitter tett i tett på veggen, nesten som eksosskitt. Svertesopp kan forekomme på alle overflater som er utsatt for fukt og manglede opptørking. Sporene er naturlig forekommende i lufta.
Foruten å gi et skjemmende utseende, vil det i enkelte tilfeller kunne oppstå problemer ved store mengder av svertesopper. Soppene vil holde på fuktigheten, slik at opptørking av materialene forsinkes, noe som igjen kan føre til at bl.a. råtesopper (på tre) etableres.
Kilder: Byggforsk Byggdetaljblader og Mycoteam
