Formen skal følge funksjonen

På formen skulle man gjenkjenne hva huset eller gjenstanden kunne brukes til. Alt som kunne forenkles, ble rendyrket i stilarten. Funksjonalismen representerte 1900-tallets moderne prosjekt; modernitet og aktivt brudd med løpende tradisjoner i byggeskikken. «Bo-maskinen» En bolig skulle være som en moderne bomaskin.

I 1925 lagde Le Corbusier modell for en ny bydel i Paris; Plan Voisin. Hans idé var at boligkompleksene skulle være som maskiner; effektive, behagelige og hygieniske. Etter hvert oppsto uttrykket «bo-maskin». Kjøkkenet skulle være et minimalt rom, med effektiv arealutnyttelse og benker og skap i flere høyder. Slik kunne man raskt lage mat uten store bevegelser. Kvinnene gikk ut i arbeidslivet på 1930-tallet og tidseffektivisering i matlaging var viktig. Soverommene skulle være små, slik at det ble plass til flere rom. Foreldre og barn skulle sove i separate værelser. Hygiene var også i fokus. Enkle veggflater og rektangulære rom skulle fremskynde dette. Av hygieniske årsaker ble bad og WC som regel lagt i separate rom. Veggene skulle males i lyse, lette farger. Ofte brukte man lyseblå, lys gul eller hvit veggfarge.

Fem kjennetegn

Funksjonalistene brukte enkle geometriske former, sirkel, halvsirkel, kvadrat og rektangel. Arkitektene hadde fokus på standardisering av bygningselementer og bruk av enkle flater. Byggeprosessen ble rasjonalisert og la grunnlag for raskere oppføring av hus. Lys, hygiene og sunnhet ble prioritert. Bruk av store vindusflater uten sprosser var med på å skape lys og luft. Funksjonalistene la vekt på at man i byene skulle være i nær kontakt med grøntområder, og at skillet mellom ute- og inne skulle reduseres gjennom store vindusflater.

Funksjonalistisk arkitektur var basert på fem hovedkjennetegn slik de ble definert av Le Corbusier på 1920-tallet:

1) Pilotis-prinsippet som innebar at bygningen skulle reises på søyler.

2) Prinsippet om fritt plan hvor et bygningsskjelett gjorde ytre bærevegger overflødige.

3) Prinsippet om vindusbånd hvor sammenhengende vindusrekker kunne strekkes over hele ytterveggens lengde.

4) Prinsippet om fri fasade hvor fasaden skulle utformes som en logisk konsekvens av grunnplanen og de indre bobehov.

5) Takterrasse-prinsippet hvor huset skulle bygges med flatt tak og takterrasse for å utnytte takets areal og gi rom for sollys og luft.

Funkis i Norge

Mot slutten av 1920-tallet fikk funksjonalismen i Norge rask utbredelse etter at den første bygningen i funkis-stil sto ferdig, Skansen Restaurant som lå ved Akershusvollene i Oslo. Skansen som etter hvert fikk navnet «Rondo», ble ferdigstilt i 1927. Bygningen var helt på linje med le Corbusiers idealer i manifestet «Mot en arkitektur» (Vers une architecture") en artikkelsamling som kom ut i bokform allerede i 1923. Arkitekturdebatten i samtiden reflekterte en gradvis overgang fra nasjonal trehustradisjon til murhus i funksjonalistisk stil.

Arkitekten bak Skansen het Lars Backer. Allerede i 1925 skrev han en artikkel i tidsskriftet Byggekunst med tittelen «Vor holdningsløse arkitektur». Her etterlyste han en tydelig og samtidsrettet linje i norsk bygningskunst. På dette tidspunktet var han allerede påvirket av le Corbusiers teorier. Funksjonalismens lære gjenspeiles når Backer skriver: «Vi vil skape en arkitektur i kontakt med tiden vi lever i, naturlig for det materiale vi bygger av. Vi vil bort fra maskeringen og alt det utenpaahængte, det formaalstjenlige skal bestemme formen. Plan og facade skal være ett. De enkelte bygninger skal underordne sig helheten, kort og godt. Arkitektonisk logikk, er vort maal.»

Norsk tilpasning

Arkitekt Johan Ellefsen satte Le Corbusiers fem hovedprinsipper for funksjonalistiskarkitektur inn i en norsk kontekst. Ellefsen utformet ytterligere fem krav til tilpasning mellom ny arkitektur og nasjonale forhold. I et foredrag i Oslo Arkitektforening i oktober 1927 formulerte han disse kravene til norsk tilpasning: Å ta hensyn til klima og terreng, hensyn til konstruksjon og materialer, hensyn til materialmessige krav, økonomiske hensyn, og å vektlegge arkitektens personlige innsats. Foredraget ble senere gjengitt i tidsskriftet Byggekunst samme år. I norsk sammenheng bør særlig arkitekten Edvard Heiberg fremheves, selv om han bodde i Danmark og Tyskland mesteparten av sitt liv. I 1930 ble Heiberg ansatt som lærer ved Bauhaus-bevegelsen i Dessau. Edvard Heiberg skrev en rekke artikler og ga flere teoribidrag til funksjonalismens lære.

Boligsaken

Opprinnelig var funksjonalismen knyttet til et estetisk formalprosjekt som ikke var basert på politisk ideologi. I Norge fikk likevel retningen etter hvert en politisk forankring. Sosialistiske arkitekters forening startet i 1933 tidsskriftet PLAN som aktivt lanserte funkisstilen som et tidsmessig svar på bolignøden. PLAN hadde undertittelen "Tidsskrift for bolig- og byggespørsmål". PLAN hadde rot i Mot Dagbevegelsen og ble en viktig premissleverandør for arkitekturdebatten på 1930-tallet. Med funksjonalismens rasjonalisering av form og flate, ble byggeprosessen forenklet. Dette bidro til effektivisering når man skulle løse boligmangelen på 1930-tallet. «Boligsaken er vel vår tids viktigste sociale sak», uttalte den bergenske funkis-arkitekten Leif Grung i 1934.

«Vakre hverdagsvarer»

I Foreningen Brukskunst som ble stiftet i 1918 med formgiveren Jacob Prytz i spissen, la man vekt på å skape enkle og vakre hverdagsvarer for folk flest. Gjenstandenes form var enkel og gjerne med et geometrisk fokus, mens dekoren var minimal. Foreningen Brukskunst hadde et program som var forenlig med funksjonalistisk design. Foreningens representanter ble viktige forkjempere for funksjonalismen, særlig etter Stockholmsutstillingen i 1930.

I nordisk sammenheng representerte Stockholmsutstillingen en manifestasjon av funksjonalismens ideer. Mens Verdensutstillingen i Paris i 1937 ble funksjonalismens store arnested, holdt en rekke norske byer egne interiør-, industri og boligmesser. Her ble norske møbler og design i funkis-stil presentert. Utstillingene ble arrangert for å hjelpe norsk industri og handel under den økonomiske krisen på 1930- tallet. Arkitekt Arne Korsmo sto bak utstillingsscenografien ved flere av disse boligmessene; for eksempel Halden-messen i 1936, Mossutstillingen i 1937 og den store «Vi kan»- utstillingen på Sjølyst i Oslo i 1938. Arne Korsmos knivlignende logoskulptur på Sjølyst ble et landemerke under utstillingen i 1938.

Funksjonalismens lære endret byggeskikken totalt. I ettertid ser man både positive og negative utslag av stilretningens tankegods. I fasen like etter andre verdenskrig ga funksjonalismens rasjonelle løsninger mange fordeler i forhold til rask gjenoppføring av boliger i norske byer som ble bombet under krigen. I dag ser man at en rekke norske arkitekter gjenopptar stilens fokus på enkel materialbruk, fravær av dekor og et formspråk bygget på geometriske grunnformer; kvadrat, rektangel og halvsirkel. Ringen er tilsynelatende sluttet.«Vakre hverdagsvarer»

Artikkelen er tidligere publisert i Gamle Hus, Hager & Interiør 3-2010