Vindusbånd
Mens funkis-huset i tre har en reisverkskonstruksjon, er murhuset frigjort fra fasaden. Etasjeskillere støpt i betong holdes oppe av pilastre. Dermed er ikke veggen en bærende del av konstruksjonen og kan fritt erstattes med store vindusflater.
Periodens arkitekter traktet etter å åpne opp mot naturen og omgivelsene og slippe mest mulig lys inn i bygningene.
Vinduer i tett rekke danner bånd i fasaden. Dette er et av karaktertrekkene som understreker det horisontale ved stilen.
Sanering og fremtidstro
Funksjonalismen preges av en sterk fremtidsoptimisme, troen på teknologiske fremskritt og fokus på helse. Bekjempelse av fattigdom og sykdom skulle løses ved å sanere gamle falleferdige leiegårder. En av periodens største internasjonale navn, le Corbusier, skrev i "le Esprit Nouveau" at Paris burde rives. Han ville gjenoppbygge byen med brede motorveier og høyhus.
Byggmesterfunkis
Over hele Norge finner man trehus fra 1930- 1950 i en enkel, ren arkitektur inspirert av funksjonalismen. Ofte har husene liggende panel og vinduene satt helt ut i hjørnet. Bygningene har gjerne 2 eller 4 boenheter. Denne varianten fra perioden kalles på folkemunnne byggmesterfunkis