Kjøpt gammelt hus? Hva nå?

Mange huseiere som har kjøpt et gammelt hus starter reisen sin med å spørre: "Hva gjør vi nå?" Hva vil du si til dem?

Jeg vil si at en god start er å bli kjent med huset, og det blir man ikke ved å rive og bygge nytt, men ved å bo og lese det. Det gjelder å ikke bare lese huset i seg selv, men også søke informasjon andre steder om huset. Et gammelt hus kan jo være alt fra flere hundre år til 30-40 år, så først må man finne ut om huset har en verdi utover boverdien og finne ut om det er noen kvaliteter der og hva som er særpreget med akkurat ditt hus. Så må man ta stilling til om man vil være med å videreføre historien til huset eller ta den vekk, og det valget tror jeg man skal være bevisst på.

Jeg pleier å si at man gjerne bør bo en vinter i et hus for å lære det å kjenne. Etter det kan man ta skikkelige beslutninger om hva man ønsker å gjøre. Spesielt når det gjelder isolering kan det være lurt å ha hatt en vinter i huset før man bestemmer seg for tiltak. Et gammelt hus er ikke nødvendigvis bare kaldt. Man må i alle fall finne ut hvor det er kaldt før man begynner å isolere. 

Hvordan skal man gå frem i praksis for å bli kjent med huset sitt? 

Hvis du er ny på stedet så kan det være lurt å kontakte historielaget, og arkiver for å se etter gamle foto for å finne ut hvordan huset har sett ut opp igjennom årene. Ellers så er det lurt å gå på oppdagelsesferd selv. Å melde seg inn i Fortidsminneforeningen er også en god ting, og Bygg og Bevar har også mye bra. Det kan også være lurt å finne historiske foto. Hvis huset er gammelt nok så kan det finnes branntakster som kan si litt om hvordan huset var da det ble bygget.

Så etter et år kan man ta neste steg, og det kan for eksempel være å kontakte en bygningsvernsrådgiver sånn som deg?

Ja, i Akershus (Akershus bygningsvernsenter) der jeg jobber så er det gratis for alle som har et eldre hus å kontakte oss og så kommer vi ut på et første besøk. Det kan jo ofte være lurt, for vi har ofte litt mer erfaring enn mange andre og kan peke på ting som er potensielle utfordringer, men også muligheter. Det er så mange fallgruver. Det handler om kunnskap!

Dere får mange henvendelser fra huseiere? Hva lurer folk på?

Folk har så ulike hus, og lurer på veldig mye forskjellig. Det varierer fra hus til hus og fra person til person. Noen vil bare ha en tilstandsvurdering av huset for å finne ut om det er noe å ta vare på, og om de skal rive eller bevare. Andre kontakter oss og har allerede en konkret plan og et ønske om hvordan prosjektet deres skal bli. Veldig mange synes det er kaldt i husene sine og lurer på hva de kan gjøre for å få det varmt. Andre er interessert i hvordan de kan finne løsninger for å få vaskerom eller bad, og lurer på hvordan de kan bygge på uten å ødelegge for mye. 

Hva skal til for å få til et vellykket restaureringsprosjekt?

Det er et par ting som er felles for de prosjektene som blir vellykket. For det første må eieren være interessert og motivert. Det er ikke lett å få til et godt resultat med en lunken eier. Deretter ser vi at de som deler opp jobben i mindre porsjoner ofte lykkes bedre. Det er viktig å tenke; hva er viktigst og mest akutt, og vil bidra til at jeg kommer et steg videre? Hvis man driver med både vinduer, og dører, og kledning og skal bo i huset samtidig så blir det ikke noe hyggelig. Det er ikke den opplevelsen av kulturminnevernet vi ønsker at folk skal ha. Da er det bedre å ta en ting av gangen og feire milepælene underveis. 

Har du noen råd til hvor man kan søke støtte til gamle hus? 

De siste 15-20 årene har det vært en eventyrlig utvikling i støtteordninger til gamle hus. På 90-tallet og før det var det nesten umulig å få tilskudd, men da Kulturminnefondet kom utgjorde det en stor forskjell. De deler ut over 100 millioner i året til kulturminner og har en ganske lav terskel for hva som kan få, så lenge det er snakk om bevaring. En viktig rolle vi har er også å skille mellom det som er modernisering/oppussing og hva som er bevaring i forbindelse med søknader.

Veldig mange fylker har også fått sine egne støtteordninger. Det er finnes også endel private ordninger som er viktige. UNI-stiftelsen har gjennom mange år gitt viktige bidrag til både store og små prosjekter. Så har du Norsk kulturarv som har sine TAK-prosjekter med jevne mellomrom og de har rekordstor utdeling i år.  Kommuner begynner også å få på plass egne kulturminnefond lokalt, for de ser at hvis kommunen bidrar litt så åpner det kanskje dørene for at Kulturminnefondet synes det er verdt å støtte.

Les mer om tilskudd her.

Hva bør man tenke på i en søknad?

Det kommer litt an på hvor man søker støtte. Det er viktig å tenke på hvilke tilskudd som passer mitt tiltak. Søknadsprosessen til Kulturminnefondet er litt mer omfattende enn mange andre, så jeg anbefaler ofte å begynner der. Når du har gjort den jobben så har du egentlig alt du trenger av grunnlagsmateriale for å søke andre steder. De har ofte litt enklere skjemaer. 

Så er det det å tenke på at man heller søker mindre summer ofte enn en stor sum med en gang. Det kan være lettere å få tre ganger 200 000, enn en utbetaling på 600 000. Hvis du kan dele det opp så er det lurt, både for å vise gjennom det første tilskuddet at du har gjennomføringsevne og at du viser at dette ble bra, for da får du lettere støtte til flere tiltak.

Det er også en myte at man ikke skal si noe til de andre at man har fått penger av noen andre. For man tror det er negativt, men det er helt motsatt. Realiteten er at mange prioriterer prosjekter som har samfinansiering. Hvis man er heldig kan man komme opp i opp til 50 prosent finansiering.

Hvor dyrt er det egentlig å sette i stand et eldre hus?

Det er jo ofte dyrere å restaurere i henhold til antikvariske prinsipper kontra å bytte ut med noe billigere, men så får man jo også et mer varig resultat. Ofte får man materialkvalitet som holder opp til tre til fire ganger så lenge. Så er det sånn at tilskuddene er ment å dekke merkostnadene. For eksempel forskjellen mellom det billigste vinduet og et håndlaget kjernevedsvindu.

Jeg vil si at med tilskudd, så kommer du billigere ut av å restaurere på skikkelig måte enn å velge billigste alternativ. Pluss at du får levetidsbiten i tillegg og bærekraftsaspektet. Reparasjon i stedet for å bytte ut, er noe flere og flere blir opptatt av.