Hva du skal se etter
- Korsformede eller rektangulære bygningskropper, noen ganger med veranda
- Saltak, noen få valmtak, stort takutstikk, synlige åser og sperrehoder
- Skifer eller flate teglpanner. Takflaten skal helst være ”tynn” og slett
- Krysspostvinduer med 4 eller 6 fag. T-postvinduer
- Detaljer i farget glass på glassverandaer eller over dører
- Dypere profilert og mer utskåret listverk enn under klassisismen
- Dører med korte og avlange fyllinger, overlysfelt med loddrette sprosser
- Border, utskjæringer, utskårne bjelkehoder, gavlkryss og liknende
- Malt i 2 eller 3 farger, konstruksjon og ornamentikk fremhevet
Snekkergleden brer om seg
På siste halvdel av 1800-tallet blir husene større, og de heves fra bakken på en høyere grunnmur. De får større takutstikk og flere dekorative elementer. ”Snekkergleden” brer om seg i form av løvsagutskjæringer i gavler og rekkverk. Store midtgavler og glassverandaer blir vanlig. Innvendig får husene større rom og større etasjehøyde. Mer luft og lys var idealet. Noen sveitserhus er forseggjorte, andre er helt enkle.
Kilde: Byantikvaren i Stavanger: 8000 trehus + ditt, Europas største trehusbebyggelse
Snekkergleden var håndverk utført med løvsag. Husene ellers kunne være prefabrikerte. Dampsagen og maskiner i høvleriene gjorde det mulig å produsere materialer i et høyere tempo og med standardiserte dimensjoner. Også profilerte lister og detaljer kunne gjøres hurtigere og billigere enn før. Bygningsdeler basert på plankelaft ble ferdigprodusert på fabrikker og solgt som katalogvarer. Utbyggingen av jernbanen og oppføring av stasjonsbygninger i sveitserstil bidro til å gjøre stilen kjent rundt om i landet. Med jernbanen ble det også lettere å reise rundt som turist i Norge og flere store hotellbygninger er oppført på denne tiden. Flere av dem i sveitserstil kombinert med nasjonalromantisk utsmykning i dragestil.
