Uten Fortidsminneforeningen hadde vi kanskje ikke hatt stavkirkene - og mange andre bygningsskatter vi er svært stolte av i dag. Fortidsminneforeningen ble stiftet i 1844, og er en av verden første organisasjoner for kulturminnevern. Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring ble stiftet i 1844 av norske kunstnere, som på studieturer i bygder og dalfører hadde «oppdaget» den norske kulturarven. I en nasjon i støpeskjeen tok foreningen oppgaven med å ta vare på den eldre bygningshistorien.
Maleren J.C. Dahl (1788-1857) kjent for bla "Birk i storm" og "Frogner hovedgård" var en av dem som tidlig ivret for å berge de falleferdige og rivningstruede stavkirkene. For å vekke forståelse for saken internasjonalt utga han i 1837 plansjeverket " Denkmale einer sehr ausgebiltdeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens". Han argumenterte også for å restaurere Nidarosdomen i Trondheim og Håkonshall i Bergen.
Tidlig i media
Det var kunstnere som etter studiereiser rundt om i landet fikk øynene opp for den gamle bygningsarven, sett gjennom datidens romantiske blikk. 17. mai 1844 ble invitasjonen til å stifte en av verdens første organisasjoner for kulturminnevern trykket i Morgenbladet. Det formelle var i orden 16. desember samme år. Den første Direktion hadde kong Oscar I som beskytter. I styret satt malerne Joachim Frich og Adolph Tiedemand, arkitekten Johan H. Nebelong, kammerherre Christian Holst og formann var historieprofessor Rudolf Keyser.
Den første "Riksantikvar"
Fart i sakene ble det først dag juristen Nicolay Nicolaysen ble formann i 1851. Medlemsmassen var liten, og økonomien deretter. Nicolaysen søkte om offentlige tilskudd og fra 1860 ble han ansatt som foreningens antikvar lønnet av staten.
Berget stavkirkene
Kirkeloven av 1851 påla kommunene å ha kirker som kunne romme 30 % av innbyggertallet. De gamle og upraktiske kirkene ble revet, eller sto til forfalls, og nye bygget. For å berge stavkirkene måtte foreningen kjøpe dem og ta over ansvaret for restaurering og vedlikehold. Dette var også tilfelle med flere andre truede eiendommer og slik kom denne bygningsarven i Fortidsminneforeningens eie. I dag eier foreningen ca 40 eiendommer; åtte stavkirker, fire steinkirker, fire klosterruiner fra middelalderen, villaer mfl.
Foreningen drev også arkeologiske utgravninger og innsamling av oldsaker til fem arkeologiske museer plassert rundt om i landet. Etter 1905 kom "lov om fredning og bevaring av fortidslevninger" og kulturminnene fra før reformasjonen ble statens ansvar.
Vaktbikkje
De sier selv de skal være en "vaktbikkje" med "formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse". Dette målet jobber de for å nå gjennom forvaltningen av egen eiendomsmasse, og arrangere kurs både i praktisk og teoretisk kulturminnevern for huseiere og håndverkere. Foreningen har laget informasjonshefter med gode råd for restaurering, og gir ut medlemsblad lokalt og sentralt i tillegg til en årbok. I media er Fortidsminneforeningen en ivrig stemme for vern av kulturhistorisk viktige bygninger og bygningsmiljø, spesielt der disse er rivningstruet eller er offer for spekulativt forfall.
