Med bilens gjennombrudd på 1920-tallet fulgte ikke bare en storstilt utbygging av veinettet. Langs veiene, både på bygda og i byene, dukket også den ene bensinstasjonen etter den andre opp.
Fra enkel håndpumpe til standarddesign og storkiosk
De første bensinstasjonene var svært enkle. De besto som regel bare av et fat, en håndpumpe og kanskje et lite skur der de som betjente pumpa kunne trekke seg tilbake.
Senere ble både stasjonene, tilbudet og vareutvalget utvidet, standarddesign utviklet og bensinstasjonene ble etter hvert til de storkioskene vi kjenner i dag – der pølser og brus kanskje er vel så viktige «drivstoff» som bensin og diesel.
Her kan du se en liten historisk bildekavalkade av utvalgte bensinstasjoner fra ulike steder i Norge.
Beliggenhet – alfa og omega. I en tid da bilen på langt nær var allemannseie, hadde beliggenheten alt å si for oljeselskapene i kampen om kundene. Bensinpumper ved landhandlere, som her ved Austbygde Samvirkelag i Telemark, var derfor ikke et uvanlig syn i den første fasen av bensinstasjonens historie. Her var jo kundegrunnlaget allerede lagt.
Lars Hilles gate 27 i Bergen, Hordaland
Pumpetaket. Mens håndpumpa var det sentrale elementet under åpen himmel på tunet, fortauet eller utenfor landhandleren i starten, kom pumpene snart under tak og stasjonen som konsept ble utviklet. Denne bensinstasjonen ble åpnet i Lars Hilles gate 27 i Bergen i 1928 og var i drift fram til 1998. I 2005 ble den gjenåpnet, denne gang som bensinstasjonsmuseum, etter at den var blitt ført tilbake til sitt opprinnelige utseende på dugnad.
Små estetiske perler langs veiene. De første bensinstasjonene så nærmest ut som små templer med klassiske motiv som søyler og valmet tak. I Holmestrand var en slik stasjon i drift fra 1928 til 1968. I dag finnes en kopi av den på Folkemuseet i Oslo.
Fra klassisisme til funksjonalisme. På 1930-tallet ble funksjonalismen den dominerende stilen innen arkitekturen. Dette satte også sitt preg på bensinstasjonene. Bensinstasjonen i Mosjøen fra 1933 er et typisk eksempel på den såkalte «funkis-stilen», med store flater, rette linjer, flatt tak og enkle vinduer.
Borgheim på Nøtterøy, Vestfold
Fra «new look» til «old look». Design, form og farge var (og er) en viktig del av oljeselskapenes merkevarebygging. På 1950-tallet introduserte det britiske oljeselskapet British Petroleum (BP) begrepet «new look». Dette innebar strenge krav for deres stasjoner over hele verden om alt fra utformingen av bokstavene til detaljerte anvisninger om fargevalg på pumper og stasjonen.
Kom en forbi en av bensinstasjonene på bildene over fra Nøtterøy eller Folldal (begge fra midten av 1950-tallet), skulle det ikke være tvil om hvilket selskap som stod bak. I dag har begge bensinstasjonene fått sitt gamle BP-utseende tilbake etter initiativ fra lokale entusiaster.
Den enes død, den andres brød. Skjolden bensinstasjon fra 1956 ble tegnet av arkitekt Fr. Theodor Olsen som en standardstasjon for BP. Da veien ble lagt om gjennom Skjolden sentrum, ble kundegrunnlaget svekket og stasjonen ble lagt ned. En liknende skjebne har også mange andre bensinstasjoner opplevd. For andre igjen kunne nye veier og trafikkmønstre bety nye muligheter for nye stasjoner.
Som hentet ut av en amerikansk film? Det er ikke bare navnet og den estetiske utformingen til denne Caltex-stasjonen (California Texas Oil Company) på Tullinløkka i Oslo som gir assosiasjoner til USA. I likhet med «The American Dream» var også bilene og bensinstasjonene symboler på frihet, mobilitet og framskritt. Og inne på denne stasjonen var det helt sikkert mulig å få tak i en iskald Cola og andre amerikanske merkevarer.
