Eidsvollsbygningen

Gjenskapning av 1814 - huset

Det var Skanska som i 2011 fikk hovedentreprisen ved restaureringen av Eidsvollsbygningen. Arbeidene ble satt i gang i oktober samme år og over 20 håndverksbedrifter og leverandører tok del i restaureringen. Målsetningen fra Kulturdepartementet, var klar; Bygget skal føres tilbake til utseende i tiden rundt eidsvollsmennenes samling våren 1814.

Restaureringsarbeider i elitedivisjonen

Målsetningen var at arbeidene skulle gjennomføres med prosessuell autentisitet, det vil si at man anvender opprinnelige håndverksteknikker, verktøy, tilvirkningsmåter og materialer. Gjennom materiell og prosessuell autensitet skulle arbeidet samsvare med teknikkene som fantes for 200 år siden. For eksempel er 12 værelser dekorerte med blokktrykket tapet. Dette er unikt i verdenssammenheng, fastslår kunsthistoriker og konservator ved "Eidsvoll 1814" stiftelsen Geir Thomas Risåsen. Han kan også fortelle at alle gardiner og tekstiler er håndsydd.

264 vindusrammer

Eidsvollsbygningens laftede konstruksjon viste seg å være i overraskende god stand. Kun mindre råteskader hadde behov for utbedring. Arbeidet med vinduene kom derimot til å bli langt mer omfattende.

Vinduer er en viktig del av bygningers utseende. Det er vanskelig å forestille seg Eidsvollsbygningens fasade uten de karakteristiske vinduene. I Oscar Wergelands berømte maleri som henger i Stortinget, strømmer lyset fra Rikssalens enorme vindu ut over eidsvollsmennene. På maleriet er vinduene smårutet, men Risåsen som har foretatt undersøkelser av husets historiske dokumentasjon, oppdaget i branntakstene at vindusflatene opprinnelig var fire ganger så store. Produksjon av vindusglass i så store flater var svært krevende og kostbart for 200 år siden og må ha gjort stort inntrykk på alle besøkene.

Eidsvollsbygningen har mange vinduer. Ole Andreas Klaveness fra Klaveness Maler- og byggmesterforretning as har sammen med Møbelverkstedet Restaurering as stått for arbeidene på vinduene fra 1785.

Langt ut i vår tid ble det brukt spesialsorterte trematerialer som tettvokst malment furuvirke i vinduer. Dette sikrer vinduene lang holdbarhet og stabilitet. Til tross for at mange vinduer hadde omfattende råteskader kunne allikevel mye originalt treverk bevares i Eidsvollsbygningens vinduer. Råteskadet tre ble fjernet og nytt materiale av samme kvalitet ble spunset inn eller hele deler ble byttet ut med nytt virke.

Klaveness har vært opptatt av å dokumentere arbeidene ved hvert eneste vindu. I følge Klaveness har dette hatt flere viktige funksjoner, både for å dokumentere kvaliteten i arbeidene, men også for å dokumentere arbeidsmetoder og teknikker for ettertiden.

Overraskelsen i Rikssalen

Både Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har deltatt i arbeidet med å dokumentere bygningens opprinnelige utseende.  Malerikonservator ved NIKU, Kristin Solberg, har jobbet med undersøkelser av malingslag og tapet i bygningen.

- Jobben har vært vanskelig. Alle lagene av tapet og malinger som man vanligvis finner når man restaurerer bygninger, var blitt vasket og lutet bort. Men ved hjelp av moderne mikroskopi har vi klart å avdekke bitte små spor av maling, for eksempel i sprekker. Slik har vi også funnet ut hvilke pigmenter som ble brukt for 200 år siden. Det siste er avgjørende for å få troverdige kopier av malinger.

Arbeidet avslørte detaljer som tidligere ikke var kjent. Overraskelsen var kanskje størst i Rikssalen, der man avdekket en hittil ukjent stenkdekor bak en gerikt. Bildet av den staselige salen måtte renses for falsk glans, for det viser seg at rommet langt på vei var en byggeplass da eidsvollsmennene tok sete. Hverken gerikter eller utforinger var på plass. Tømmerveggene var kledd med uhøvlet panel, malt med limfarge og påført stenkdekor i rødbrunt og blågrått pigment.

Stenkdekor er også brukt på flere av brannmurene i bygget. Hensikten har vært å skape en illusjon av mur og naturlig stein. Ida Gamre fra Alliero avd Bratfoss restaurering forteller om arbeidet:

-Stenkdekoren er påført med bjørkekvister som er bundet sammen. Utfordringen i dette arbeidet har vært at ulike pigmenter har krevd forskjellig avstand til veggen for å få riktig resultat. Mange prøver har vært nødvendig for å oppnå det rette uttrykke.

Den mest slående fargesettingen finner vi i det såkalte biljardrommet, som snodig nok ikke har et biljardbord. I 1814 var rommet spisesal for eidsvollsmennene. Her er det brukt linoljemaling med pigmentet "verdigris". Det spesielle med denne fargen er at nyansen er blågrønn ved påføring, men får en gressgrønn farge i løpet av noen uker. Nesten alle viktige rom i bygget har sterke og karakteristiske i farger. I følge Geir Thomas Risåsen har dette bakgrunn i tidens lyssetting. Lyskildene i 1814 var dempete og de sterke fargene kommer til sin rett under disse forholdene.

Bly, sivmatter, kalk og tegl

I 1814 var maling kostbart og ble derfor oftest brukt i representasjonsrom. I Eidsvollsbygningen er overflatene i både første og andre etasje malt eller tapetsert, mens kjelleren bare har grunnmaling på dører, karmer og listverk. Malingtypen har vært limmaling eller linoljemaling iblandet pigment. Hvit linoljemaling er gjerne brukt på vegger, dører og listverk. Det spesielle med denne fargen er at man har benyttet pigmentet blyhvitt. Bly er som kjent svært giftig og ute av produksjon i dag. Til restaureringen av Eidsvollsbygningen lyktes man derimot å få kjøpt inn et restparti fra utlandet og fikk dispensasjon fra forbudet. I følge Statsbygg er det trolig siste gang denne malingstypen blir benyttet her i landet.

Kalk har vært benyttet som bindemiddel i mørtel siden middelalderen. Da Eidsvollsbygningen ble reist ble det benyttet både kalkpuss og kalkmaling. Bruk av kalk i mørtel og maling gir åpne overflater der endringer i vanninnsug og struktur i pussen vil skinne igjennom. Fasaden vil derfor få et variert og levende utseende. Grunnmuren på Eidsvollsbygningen er delvis restaurert med kompakt teglstein og deretter pusset og malt i en grårosa kulør. Denne kalkmalingen er fullstendig diffusjonsåpen og gjør det mulig for fukt som trenger inn i murverket raskt å tørke ut igjen.

Mur- og pussarbeidene har vært omfattende i kjelleren som måtte gjenskapes etter den ble dekket med fyllmasse på slutten av 1800-tallet. Her er de fleste veggene kledd med rupanel som deretter er dekket med sivmatter som festes med ståltråd. Sivmatter er et glimrende underlag for hydraulisk kalkmørtel. Einar Stange as har levert en naturlig mørtel laget av kalk som er brent av silika- eller leirholdig kalkstein. Denne blandes med sand og vann til det ferdige produktet.

Ovnsreparasjoner

Det er Anders Sundvold som tidligere drev bedriften Gamle ovner på Leira, som har restaurert ovnene i Eidsvollsbygningen. I alt over 40 ovner. Alle som en ble fraktet til verkstedet i Valdres for gjennomgang. Her er alle ødelagte deler reparert og platene er pusset og bearbeidet med en spesiell pasta. Pastaen er blandet etter en gammel oppskrift.

Sundvold forteller at mange av ovnene var totalt ukjente. Dette skyldes at Anker designet ovnene slik han selv ønsker dem. Mange med svært enkel dekor. Flere av ovnene er fra hans eget støperi på Eidsvoll verk, andre er støpt på Feiring og Bærums verk.

En del ovner var imidlertid forsvunnet, blant annet fra kjelleren og 6 eksemplarer ble derfor laget etter modell fra de gamle. Her har Mandal Casting støpt nye plater som er bearbeidet og montert av Anders på Leira.

Åpent for besøkende

Nå har håndverkerne forlatt Eidsvollsbygningen som igjen er åpnet for publikum etter en omfattende tilbakeføring. Det er utført et omfattende dokumentasjonsarbeid med branntakster, plantegninger og utgravninger. I riksarkivet har man funnet tapetrester og viktig informasjon i korrespondansen mellom Carsten Anker og hans arkitekter. Men vi lar oss imponere av det enestående arbeidet håndverkerne har lagt ned. Vi oppfordrer alle som har mulighet til å besøke Eidsvollsbygningen.  Bygningen representerer ikke bare demokrati og norsk selvstyre. Bygningen har også blitt en flott representant for våre beste håndverkstradisjoner!