Istandsetting av steinfjøs

Hoelstad gård ligger i Ringsaker kommune i Hedmark. Gården ligger høyt oppe i Furnesåsen og har vidstrakt utsikt over Mjøsa. Rundt tunet står våningshus, fjøs, låve, eldhus og stabbur.  Eieren, Per Anders Gjørslie, har i løpet av de siste årene satt i stand flere av bygningene. Sist ut var det store steinfjøset som ligger godt synlig ved innkjørselen til tunet. Gården er ikke lenger i tradisjonell drift. I dag driver eget malerfirma og har tatt i bruk steinfjøset som malerverksted i egen bedrift.

Fjøs murt i naturstein

Fjøset på Hoelstad er antagelig bygd midt på 1800-tallet og ombygd en eller flere ganger. Bygningen ligger i et svakt skrånende terreng. Veien inn på tunet går mellom fjøset og våningshuset. Fjøset er altså et blikkfang for besøkende samtidig som det lukker tunet. Det er sammen med låven i reisverk og hovedbygningen monumentale bygninger som også bidrar til å gi anlegget særpreg.

Naturstein som byggemateriale i fjøs og eldhus finner vi mange steder rundt om i Norge. På Hedmarken og oppover Gudbrandsdalen og Østerdalen ble det bygd steinfjøs særlig på slutten av 1700-tallet og på slutten av 1800-tallet. Dette henger blant annet sammen med konjunkturer i skog- og trelastnæringa.

Kistemur

Vanligvis ble steinfjøs bygd som kistemurer hvor det ble fylt jord eller torv mellom innvendig og utvendig vegg. Veggene var gjerne bredest nederst, og smalnet av oppover. De fleste steinfjøsa hadde møkkjeller med en eller flere portåpninger. Ofte ble de bygd i skrånende terreng slik at det var enkelt å transportere ut husdyrgjødsla. Den store fordelen med steinfjøs var at de magasinerte godt på varmen i den kalde årstida og at de var lette å vedlikeholde. Mange fjøs ble pusset og kalkslammet innvendig, og etter årlig vårrengjøring ble veggene kalket på nytt.

Endringer og tilbygg

De eldste steinfjøsa ble i noen tilfeller ombygd i forbindelse med eiendomsskifte, utvidelse av næringsgrunnlag eller tekniske løsninger. Vi finner derfor i dag flere steinfjøs som har nyere tilbygg i form av høyrom over selve fjøskassa. På grunn av endringer i jordbruket, særlig fra 1850-tallet og framover, ble mange hus på gårdene bygd om og/eller flyttet. Det er derfor vanskelig å datere steinfjøs.

Steinfjøset på Hoelstad gård – skader og årsaker

Skadene på fjøset ble større for hvert år som gikk. Store gjennomgående sprekker var de mest alvorlige. Gjørslie fikk etter hvert valget mellom å rive fjøset og oppføre en ny bygning på fjøstomta for å benytte dette i sin næringsvirksomhet. Det andre alternativet var å reparere og sette i stand for ny bruk. Næringsvirksomheten var å drive eget malingsverksted, noe han i flere år har gjort i et lite hus nedenfor gården. Valget falt på å reparere fram for å bygge nytt.

Steinfjøs ble gjerne bygd uten dyp fundamentering. Med varm husdyrgjødsel i møkkjelleren var man sikret at frost og tele ikke kom inn under fundamentene. Videre beholdt veggene god fuktbalanse når det var dyr i fjøset på vinterstid. Etter at slike bygninger kom ut av bruk ble gjerne kjellerporten stående åpen, og telen gikk inn under vegger og fundamenter. På grunn av at veggene til en viss grad er fleksible, vil det også bli endret trykk mot vinduer og dører når telen tar tak under fundamentene. Det er derfor ikke uvanlig å se sprukne ruter i slike bygninger etter at de er kommet ut av bruk. Hvis fyll i steinkista blir mettet med fuktighet og ikke får anledning til å tørke opp før frosten setter inn, vil det gi økt trykk på både inner- og yttervegger. I flere tilfeller vil da enten yttervegg eller innervegg rase ut. På Hoelstad gård hadde endret trykk ført til store gjennomgående sprekker fra bakken og opp til murkrona.

I tilfeller hvor overbygget på den kistemurte fjøskassa har skader i svillstokker i laftverk eller i bunnsvill i bindingsverk, kan dette også føre til skader på selve murverket. Videre kan setninger i fyllinger i veggene føre til endret trykk og påfølgende skader. Det har også vist seg at bruk av sementbasert mørtel kan føre til skade på grunn av at sementen er helt stiv og har mindre evne til å ta opp setninger og bevegelser i selve bygningen og i terrenget rundt huset.

Etter flere vurderinger av kostnader og nytteverdi, valgte Gjørslie å utarbeide flere søknader om støtte til istandsetting. Gjennom sitt malerverksted har han vært godt orientert om kulturminnearbeid og om mulige støtteordninger. Da han prosjekterte istandsetting av fjøset tok han kontakt med Hedmarksmuseet, som i flere år har bidratt med rådgivning til eiere av eldre hus i denne regionen av fylket.

Ved gjenoppmuring ble fundamentene forsterket, og det ble brukt noe bedre murestein enn opprinnelig brukt. Utover dette ble murverket murt i forband slik det opprinnelig ble bygd. Det ble også brukt fyllmasser i murverket av noe bedre kvalitet enn opprinnelig. Alle materialene til murverket ble funnet lokalt. Muringen ble utført for hånd med hjelp av gravemaskin. Ved å tilpasse hver enkelt stein til omliggende steiner, sikres god stabilitet. Ved avslutning av murverket mot overbygget ble det lagt vekt på å sørge for at bunnstokkene i bindingsverket lå riktig mot øvre del av murverket. Bindingsverkdelen hviler tungt mot murkrona og det samme gjør bjelkelaget for etasjen over. Når bygningene er tekket med tunge tak, som for eksempel skifer eller teglstein, gir dette stor tyngde som må tas opp i murverket. Reparasjonsarbeidet ble utført med en forstå- else av at hele bygningen ble sett under ett – selv om det kun ble gjort arbeid på deler av den.

Bygninger av denne typen som skal brukes for samme formål som de er bygd for, trenger normalt ingen ekstra tiltak. I de tilfeller hvor kun deler av fjøset skal brukes der overbygget har blitt isolert, vil selve steinfjøset stå uoppvarmet gjennom vinteren. I slike tilfeller bør man sikre bygningen ved isolering av murvegger og fundamenter.

På Hoelstad ble det valgt å montere en godt isolert port inn til møkkjelleren for å unngå teleskader. Det er lettere å holde oversikt over en bygnings tilstand og eventuelle skadeutvikling dersom den er i jevnlig bruk. I de tilfeller hvor bygninger som er ute av bruk skal være en del av et tun eller bygningsmiljø, vil ettersyn og skadeforebyggende tiltak være nødvendige.

Eksempler på skader

Lesetips:

• Bygging med stein, Grete Holmboe 1996
• Rapport – praktiske kurs i steinmuring. Tørrmuring av kjeller/fundament til låve i bygningshistorisk park på Dovre, Espen Martinsen og Steinar Moldal 2002
• Middelalderen bygger i stein, Hans Emil Líden 1976
• Riksantikvarens informasjon om kulturminner: blad 2.2.1 Gamle steingjerder, blad 3.0.3 Murgårder, blad 3.1 Murverk: kalking, blad 3.1.1 Murverk: kalkpussing, blad 3.4.2 Vedlikehold av grunnmurer
• Gamle trehus, Tore Drange, Hans Olaf Aanensen, Jon Brænne 2011
• Bygningsmaterialenes økologi, Bjørn Berge 1992
• Steinfjøs i Gudbrandsdalen, Fartein Valen-Sendstad 1960
• Hantverket i gamla hus - historikk, verktøy, utførelse, Svenska föreningen for byggnadsvård 1999
• Vård av trähus, S.Thurell 1993