Kjøkkenrevolusjonen

Varme og matlaging

- Vedkomfyrene var store og runde slik som den som står i leiligheten anno 1879 i Wessels gate. Det var først i 1880-årene at vedkomfyren fikk sitt klassiske utseende slik vi kjenner den. Introduksjonen av vedkomfyren endret både matvanene og matrettene. Det var en fantastisk revolusjon. Man kunne kontrollere varmen bedre, det reduserte forbruket av ved og ga bedre energiutnyttelse. Nå kunne man for eksempel bake brød hjemme, og ikke bare flatbrød på takke over åpen ild, forteller Sandvik.

«Svartovnen» holdt stand helt fram til andre verdenskrig, til tross for at både gass- og elektriske komfyrer  hadde vært i handelen  lenge. Særlig magasinkomfyren ble veldig populær ettersom den både kunne brukes til oppvarming og matlaging. I 1913 ble «Sarpsborgkomfyren» satt i produksjon. Dette var en magasinkomfyr med dobbelt magasin og varmtvannsbeholder. Samme år startet Kure & Natvig i Kristiania med å lage elektriske komfyrer. Det ble mer vanlig med elektriske komfyrer utover 1930-tallet.

   - Fra en branntakst foretatt i Wessels gate i 1943 ser vi at fem boenheter fremdeles brukte vedkomfyr, tre hadde fått elektrisk komfyr og en hadde gass. Det var ikke slik at alle byttet til elektrisk komfyr selv om den ble innført på 20-tallet. Utviklingen har gått i rykk og napp i samspill med utviklingen av infrastrukturen ellers. Det gjelder for både by og landsbygd, over hele landet.

Kjøkkeninnredningen

I Wessels gate hadde også alle leilighetene faste kjøkkenbenker fra begynnelsen av. Ved siden av den lille benken var det plassert et lite spiskammer mot yttervegg. Det var ikke alltid spiskammeret var så stort at man kunne gå inn. Det kunne også være som et stort høyskap med ekstra dype hyller.

   - Fram til andre verdenskrig var det vanlig at kjøkkeninnredningen ble plassbygget av snekkere på stedet. Da den elektriske komfyren kom på banen gjorde den ikke bare matlagingen enklere. Nå sto man friere til å innrede kjøkkenet uavhengig av pipe og brannmur, forteller Sandvik.

Utover 1920- og 1930-tallet ble det fokusert på at kjøkkenet skulle være hygienisk og lettstelt. Veggene ble gjerne malt i helblank, vaskbar maling  mens gulv og vegger kunne ha keramikkfliser.

Utformingen av det moderne kjøkkenet kan vi takke blant annet den østerrikske arkitekten Margrete Schütte-Lihotsky for. Hun designet «die Frankfürter Küche» i 1926 på oppdrag for arkitekten og byplanleggeren Ernst May ´s boligsosiale prosjekt Römerstadt i Frankfurt, Tyskland. Bakgrunnen var alvorlig boligmangel etter første verdenskrig. De nyoppførte leilighetene var små. De hadde lave budsjetter og maksimal plassutnyttelse var i fokus. Kjøkkenet ble produsert i over 10.000 enheter og kan derfor med rette kalles det første masseproduserte kjøkkenet.

   - Dette kalles også «laboratoriekjøkken» og det er slik kjøkkenet anno 1935 i Wessels gate er konstruert. Her er det imidlertid bygget etter mål på et snekker-verksted og  satt sammen av enheter med spesialiserte funksjoner. Selv om dette ble introdusert på midten av 20-tallet, ble det faktisk ikke utbredt i Norge før i gjenoppbyggingsperioden etter 1945, da bygge-boom og behov for raskere løsninger meldte seg.

   «Die Frankfürter Küche» hadde blant annet sammenleggbart strykebrett. Inspirasjonen var de små, effektive kjøkkenene på toget. Utover 1930-tallet utviklet man dette konseptet.

Overflater og fargevalg

- Det er faktisk en myte at «alle» kjøkken var blå før i tiden. Fra 1800 og opp til forrige århundreskiftet var andre farger mer dominerende som «kjøkkenfarger», som  for eksempel lys rosa, gul oker og dypere okertoner. Dette ser vi tydelig når vi bruker bygården fra Wessels gate som kilde. Vi har faktisk ingen eksempler på blåfargede kjøkken i våre interiører før om-kring 1910-1915. Da blir det større variasjon og mer vanlig med blå kjøkken, angivelig fordi blåfargen holdt fluene vekk. Det var særlig den giftige koboltblå, som skulle være effektiv mo fluer. Men ettersom dette fargepigmentet var svært kostbart fikk det ingen stor utbredelse i vårt land. Men om det var blåfargen som holdt fluene borte eller selve kobolten strides de lærde.

Myten om blått holdt seg levende utover 1900-tallet og blå kjøkken ble mer vanlige da det kom andre og rimeligere pigmenter på markedet.  Kjøkkenet fra 1925 i en av de gamle arbeiderboligene fra Enerhaugen som er gjenoppført på museet er malt i en skarp blåfarge.

- Men «laboratoriekjøkkenet» fra 1935 i Wessels gate er eplegrønt med lakkrøde kontraster, så variasjonene er mange på denne tiden, forteller Sandvik.

   Frankfürt-kjøkkenet hadde opprinnelig blåmalte skap og skuffene var laget i eik fordi det er naturlig desinfiserende. Det skulle også gjøre dem mindre fristende for melormer og annet utøy. Benkeplatene var gjerne i treverk, furu og gran var også mye brukt. Med funksjonalismen kom de hygieniske, helstøpte oppvask-benkene med kummer. 1930-tallets «laboratoriekjøkken» hadde blankmalte overflater for vaskbarhetens skyld. Linoleum, ble i tillegg til flise, populært som gulvbelegg på kjøkkenet utover 1900-tallet. - Linoleum kom for fullt rundt århundreskiftet og i Ibsens leilighet i Arbins gate hadde de dette på kjøkkengul-vet allerede rett før 1900. Det er både slitesterkt og praktisk å gjøre rent. Skrå overskap kom på moten på begynnelsen av 1950-tallet  og ble bortimot enerådende fram til 1970-tallet.

   - Slike overskap er svært praktiske. De gir god plass i hodehøyde og de rommer mye. Skråskap er satt i produksjon igjen nå og selges som «retrokjøkken», avslutter Sandvik.