Listeprofiler

Har du rester etter gamle lister i huset er du heldig. Da har du en god mal for å lage nye lister der det skulle mangle. Ofte har interiørene fått gjennomgå store omveltninger. Spesielt i tiårene fra 1930 – 70. Da var man litt over middels hysterisk når det gjaldt alt som samlet støv! Også gikk både lister og speildører på fyllinga og ble erstattet av glatte flater.

I dag vil mange mene at et gammelt hus også bør ha noen tidsriktige detaljer i interiøret. Vi vil ha gipsrosettene tilbake og montere opprinnelige lister rundt vindu og dører.

Så kommer man til byggevarehuset, og da er det tydelig at det som tilbys i standardutvalget slett ikke kan brukes. Moderne lister har feil dimensjoner og feil profil. Derfor må man ofte spesialbestille eldre listeprofiler. Og det er lett! Det er mange som kan levere gamle profiler, se etter snekkerverksteder, høvlerier og enkelte sagbruk. Ofte har de lokale bedriftene høvelstål på profilene som er utbredt i lokalt.

Den første meteren er dyrest

Dersom det må lages et nytt høvelstål vil kostnadene avhenge av hvordan listen er utformet og hvor mye listverk man bestiller. Noen ganger trenger man flere høvelstål for å lage en list. Skal du ha en meter list, så kan det bli en dyr meter. Skal du ha til hele huset kommer meterprisen ned i mer moderate summer sammenliknet med standardvare hos byggevarehusene.

Noen ganger må det høvles for hånd!

I en del tilfeller er det kun håndhøvler som gjelder. Det kan være billigere og er overraksende effektivt. Mange flinke håndverkere kan både lage høvel og høvelstål. Noen lister er så omfangsrike at de må høvles i flere omganger med ulike typer høvler eller settes sammen av flere ulike bord.

Snekker Glenn T. Løken driver bedriften Løken Bygg as. Han håndhøvler gjerne, særlig hvis man bare skal lage noen få meter listverk. Det var tilfellet i forbindelse med restaureringen av en Sveitservilla i Oslo.

Utgangspunktet for listene vi håndhøvlet, var at vi kun trengte noen få meter. Vi vurderte først å lage til høvler med hele profilen selv, men vi kom til at vi kunne prøve å løse det med enkle høveltyper, Semshøvel og hulkilhøvler i tre bredder, altså enkle høvler med buet såle. Målet var å se om vi med disse høvlene, samt en vanlig Gjerdesag kunne få til en god kopi forteller Løken.

Rekkefølgen på arbeidsoperasjonene er viktig når det skal håndhøvles. Hvilken profil skal komme først og hvilken profil kan man avslutte med. Man kan også grovskjære en profil med for eksempel en gjerdesag. En håndfres kan også benyttes.

Etter inspirasjon fra 1700-talls høvling, der man bruker profilene som støtte for videre høvling, forsøkte Glenn å angi føringslinjer med bygningssaga, det vil si at det ble laget grunne føringsspor i arbeidsstykke. Ut fra disse sporene ble det høvlet profiler. Siste finnish ble gjort med stålsikler, laget av gamle håndsagblader. Noe som for øvrig er ypperlig bruk av billig sager fra de store byggevarehusene.

Kunnskap om lister og høvling er ikke medfødt! Det er heller ikke noe man lærer på alle yrkesskoler. Imidlertid er det mange bygningsvernsentre som har holdt flere kurs de siste årene. Ved bygningsvernsentret i Akershus holdes det jevnlig høvelkurs. Her kan man også lære seg å lage sine egne høvler.

Glenn Løken retter en stor takk til Per-Willy Færgestad, for assistanse, utlån av diverse verktøy og inspirasjon! Samt Akershus Bygningsvernsenter/Follo museum, som har skapt en flott møteplass for håndverkere.  Videre en takk til Jarle Hugstmyr, for inspirerende høvelseanser og Fagskolen Innlandet for et flott studieløp i Bygningsvern.

Hva kalles de ulike profilene?