Som en av få håndverkere som fremdeles driver med lerretstak (duk, flytende tak, strie og papir), så hender det ikke så sjelden at oppdragene innebærer en lang kjøretur. Evt flytur. Og denne gang var det en svært tålmodig familie innerst i Sognefjorden, som ville fikse opp "bestestovo" i huset, som endelig fikk besøk.
Et nydelig sveitserstilhus fra ca 1901, vært i familien i alle år, nennsomt tatt hånd om av folk som ikke forhaster seg, men vil gjøre det som er best for huset, på alle mulige vis.
Og har det først vært lerretstak, da skal det være det fremdeles. Selv om en er nødt til å vente i spenning, vinter og vår.
Einar Nilsson har en mangfoldig bakgrunn innen interiør og restaurering.
Han driver firmaet EinArt - et vekselbruk innen grafisk formgiving, utstillings- og romdesign, maling, tapetsering og interiørarbeid med hovedvekt på gamle teknikker.
Etter hvert kjent som malemannen i TV2-serien Tid for Hjem.
Planketaket er ribbet ned til den blanke ærligheten. Skadde bord er skiftet ut og taklistene beholdt. Foto: EinArt
Det gamle lerretet var ødelagt og hadde blitt dekket til av huntonittplater - høres kjent ut? I tillegg hadde en vannlekkasje fått kose seg i trevirket, så når alt dette ble avdekket ble store deler av planketaket erstattet av nye materialer (synlig til høyre her på bildet).
Strien måles opp. Har vi tatt riktige mål nå, da? Alltid ;-) Foto: EinArt
Einar lar ikke "høyt under taket" stoppe seg! Jutestrien får et lag papir før maling. Foto: EinArt
De fine sjablongmalte listene innerst fikk stå igjen, mens de brede listene inn mot taket var demontert og malt lyst (eggehvit).
Lerretstaket er grunnet. Perfeksjon! Ingen skjøter! I allefall ikke synlig når taket er malt ferdig. Foto: EinArt
Den vakre rosetten, håndmalt med forløpninger og det hele, var demontert - slike rosetter lar seg vanligvis demontere ganske greitt. Og om en skal ha ny duk i taket så MÅ de tas ned først. Sånn at det er sagt.
Rosetten er malt, slik de ofte var før i tiden. Foto: EinArt
Veggene var nye, rehabplater skrudd inn i tømmerveggene. Ja, her hadde huseierne for øvrig handlet helt etter boken; det aller meste av tapetlagene ligger igjen i veggene, noen biter hadde blitt tatt ut til dokumentasjon, se bare hvor flott dét var.
Her kommer jeg derfor med et lite:
Hvis du under oppussing "graver" deg inn i tapetlagene i veggene i huset ditt, er det lett å bli revet med (les: rive bort alle lagene og kaste dem). Ta det helt med ro, ta rikelig med bilder av det du finner, la mest mulig bli værende der det er, bak nye plater og panel til fremtidige arkeologer og sånne antikvarisk interesserte, fremtidige nysgjerrige. Alt for mange spor fra fortid har blitt fjernet for all fremtid. Om du er riktig lur, lager du en liten titteluke, feks. 20 x 20 cm, som viser det eldste/vakreste/rareste tapetet. Lurt?
Veggene i rommet var tapetsert på nytt; en ny tapet med et fint brokadeaktig mønster. Får vi assosiasjoner til damaskduker og krystall?
Synes egentlig det er litt stas med sånn omreisende håndverkertilværelse, dét er også en god gammel tradisjon. Treffe hyggelige folk i hele vårt land. Og så modernepraktisk å få digitale bilder fra det ferdig malte taket (jeg hadde nemlig ikke tid til å vente på tørken denne gangen), med påmontert rosett - jeg føler meg med ett så glad og lett!
Til opplysning så reiser jeg gjerne igjen, Kirkenes og Alta, ring meg eller send, en mail eller to, det skal bli så fint, det kan du ta med knusende ro!
