Tiden før 1700
- Få hus hadde panel.
- De fleste hus var ubehandlet eller tjærebredd.
Barokken ca 1700-1750
- I byene og tettstedene får store hus panelt kledning.
- Rød, brun eller oker oljemaling er det vanliste.
- Ofte med lyse detaljer.
Rokokko ca 1750-1780
- Det blir vanligere med panel på store hus i byene og tettstedene.
- På tettstedene fårogså mindre hus panel, gjerne bare mot gaten.
- Fargeholdningen er fremdeles dominert av jordfargene, men er lysere enn før.
- Fremdeles brukes kontrastfarger på detaljene.
- Blått og grønt kommer i bruk, i tilleg til rødt og gult.
- De første hvite husene dukker opp.
Klassisme og empire ca 1780-1830
- De fleste hus hadde nå panel.
- Steinimitasjoner blir vanlig på byens empirehus: grått, lyst gult, brukne, hvite farger.
- Mørkere listverk blir utbredt.
- Bygdene holder på oker og særlig rødt.
Senempire ca 1830-1860
- De fleste hus hadde panel og var malt.
- Fargene lå nær opptil det som var vanlig i empiren, men var litt mørkere og varmere.
- Grå- og rosatoner er vanligere.
- Lysegrått blir også brukt.
Sveitserstil ca 1850-1900
- Sveitserhusene er malt i lys oker, hvitt eller andre lyse farger.
- De konstruktive detaljene får mørke farger, brune, grå eller grønne.
- Etterhvert blir den rent hvite fargen alminnelig.
Historisme og Dragestil ca 1890-1910
- Dragestilen og nasjonalromantikken gjeninnfører de "norske" fargene mørkt brunt, rødt og oker.
- De mørke fargene skulle få husene til å se veldig gamle ut.
- Byvillaer i tjæret laft er heller ikke uvanlig i perioden.
Jugend ca 1890-1920
- Nå slår den hvite fargen for alvor igjennom sammen med jugendstil og nybarokk.
- Fargesettingen ble forenklet og det ble vanligere med ensfargede hus.
- De vanligste fargene var blek grågrønn, blek gul, blek gråblå, lys beige og hvit.
Funksjonalismen ca 1925-1940
- Funksjonalismen innførte lyse pastellfarger, men også mørke farger er vanlige.
- Som hovedfarge ble det brukt dempede og urene farger som "gusjegrønt og gusjebrunt" og gråbeige, det var også vanlig å male husene hvite, gråhvite og engelskrød.
- I "skjørt og bluse-husene" var i 1. etasje i hvit mur, mens for 2. etasje var fasaden kledd i et panel malt i en klar farge.
- Trehus ble også gjerne malt i to farger, lyst nede og mørk 2. etasje.
1900-tallet
- Omkring 1960 overtar beisen, og nå blir nesten alle nye hus beiset eller malt i mørke farger, og aller helst brune.
- Etter 1970 blir det igjen moderne med lyse farger, og helst hvitt.
- Hvite hus er de mest populære også etter årtusenskiftet.
- Beis fester dårlig på høvlet panel. Ettersom det meste av hus i dag beises eller dekkbeises, er ikke lenger høvlet kledning standardvare hos forhandlerne.
- Høvlet kledning kan bestilles mot et mindre pristillegg hos leverandør.
Kilde: Fortidsminneforeningens informasjonshefte "Gode råd om yttervegger i eldre trehus" s. 33
Fortidminneforeningen gir en enkel oversikt over de store linjene i type kledning og fargesetting av hus i Norge i sitt hefte "Yttervegger i eldre hus" i serien "Gode råd". De har også laget et eget hefte om fargesetting og stil.