Maling er blitt brukt siden uminnelige tider. Huleboerne dekorerte veggene sine med sorte, røde eller gule farger. Pigmentene fant de i omgivelsene – for eksempel i leire og sot – som de blandet ut i fett, voks, blod eller vann. Også så tidlig som år 1500 f.kr var det etablert en slags industriell produksjon av utstyr til utsmykning av krukker, potter og mumiehylstre m.m. hos babylonerne og de gamle egypterne.
Det stilles også enkelte steder overflatetekniske krav til behandlingen:Også i dag brukes maling av estetiske grunner. Vi kan gi underlaget en farge vi liker, velge hvor mye av underlagets egen struktur og farge som skal synes gjennom, om flaten skal være skinnende blank eller sobert matt, osv. Maling brukes også for å konservere underlaget. Overflatebehandlingen forhindrer at underlaget brytes ned av rust, skades av solens UV-stråler eller angripes av sopp og mugg, samtidig som overflatesjiktet beskytter underlaget fra slitasje.
- For eksempel får maling innen møbelindustrien ikke ta opp flekker, i laboratorier og på sykehus må det ikke gro bakterier på malte flater, andre steder skal malingen være vaskbar, ha høy slitestyrke og ikke ta opp fukt, men tillate fuktavgang, sier Ole Andreas Klaveness.
Ved hjelp av moderne organisk kjemi kan vi i dag skreddersy malinger for ethvert bruk.
Men hva er egentlig oppi boksene?
Enkelt fortalt lages maling av disse bestanddeler:
- Bindemidler
- Pigmenter og fyllstoffer (ekstendere)
- Løsemidler og tynninger
- Tilsetningsstoffer (hjelpestoffer)
Bindemidler
Det er ofte bindemidlet som brukes som benevning på malingen, for eksempel lateksmaling, alkydmaling, akrylmaling. Bindemidlet er det som holder malingen sammen, og får den til å hefte til underlaget.
De ulike bindemidlene har forskjellige egenskaper, og avgjør egenskaper som vedheft, fleksibilitet, hardhet og utendørsbestandighet. Hva bindemidlet er, påvirker også type løsemidler.
Bindemidlene kan være syntetiske harpikser og polymerer, tørrende oljer, limstoffer, kalk, sement eller vannløselige silikater (vannglass). Enkelte bindemidler fordrer tilsetting av myknere til malingen. Av og til tilsettes tjære til mainger av epoksy- og uretantyper eller det brukes rene tjæremalinger.
Pigmenter og fyllstoffer
Pigmenter og fyllstoffer er et finmalt pulver, bittesmå partikler i malingen som ikke løses opp av vann eller løsemidler.
Pigmentene gir malingen farge, dekkevne og beskytter underlaget og malingsfilmen mot skadelig UV-stråling. Pigmenter kan også ha antirustegenskaper, gjøre malingen selvlysende eller reflekterende osv. Pigmenter må være bestandige, og for utendørs bruk er det viktig at de tåler sollys og kjemikalier uten å blekes, de skal tåle forskjellige medier og hverandre.
– Gjennom historien har mennesket brukt det som fantes for hånden av pigmenter; jordsmonn, planter, sot osv. I dag fremstilles pigmenter gjennom avansert kjemi, fra metaller og oljeprodukter, sier Ole Andreas Klaveness.
I malingsindustrien brukes i dag to hovedtyper pigmenter: uorganiske, til hvilke råvaren ofte er hentet fra gruvedrift, og de organiske som lages ut fra petrokjemiske råvarer. Hvit titanoksid er i dag det største og vanligste pigmentet, andre uorganiske pigmenter fremstilles fra gul, rød eller sort jernoksid. Sort kan også lages fra karbon. Alle sterke og klare farger lages imidlertid med organiske pigmenter.
Felles for alle pigmenter er at de fremstilles syntetisk i en fabrikk, svært få hentes rett fra naturen. Hvilke pigmenter man velger avgjøres av blant annet pris og tilgjengelighet.
