Fugemiks til tømmervegg
Du trenger:
2 deler sand til 1 del rugmel
Bland sand og mel og ha forsiktig i linolje.
(Her er det brukt rå linolje. Rå linolje trenger godt inn i treverket, men tørker saktere enn kokt olje.)
Blandingen skal være fast, men ikke løs og porøs - da vil sanden "renne ut".
Leire på tømmervegger
Rapping er en viktig del av den norske tradisjonen for bruk av leire. I løpet av første halvdel av 1800-tallet utviklet det seg til å bli en vanlig teknikk for overflatebehandling av tømmer, både ute og inne. Rapping med leire kunne heve komforten i en glissen tømmerbygning, og i byene kunne den bidra til at trebygninger oppfylte brannkrav til tross for murtvang. I visse tider var det knyttet høyere status til det å bo i murbygninger, og rapping utvendig kunne gi en bygning et ønsket murpreg. Innvendig ble også himlinger rappet. Pussflater gav rom for mer dekor, samtidig gav det flater som var enklere å holde rene.
Med rapping forstår vi leire, ofte iblandet halm, tagl og lignende som armering, som bygges opp sjikt for sjikt ved påkast som vanlig puss. Det var vanlig å starte med å fylle ut meddraget i tømmeret. Deretter fulgte et vanlig tynt grunningslag, etterfulgt av flere påslag for å bygge opp ønsket tykkelse.
Rapping er gjort på forbehandlet tømmer, enten ved at det er skavhogd eller ved at det er slått på skråstilte smale lekter. Meddraget i tømmeret er ofte foret ut for at rappingen ikke skal bli uforholdsmessig mye tykkere der. Man finner også eksempler der det er rappet på vekselpanel.
Som i annen tradisjonell bruk av leire preges tradisjonen av lokale variasjoner, styrt av tilgangen på egnet type materiale. Bruk av lokal leire kan gi god økonomi i prosjekter, et nærmere originalt resultat og samtidig være ressursvennlige.
Utvendig er det vanlig at en rappet flate overmales med kalkmaling. Inne varierer bruken av maling på rapping . I tillegg til kalkmaling forekommer både linoljemaling og limfarge.
Informasjonen er hentet fra tradisjonsmurer og tidligere stipendiat ved Norsk håndverksinstitutt, Espen Martinsen