Rødt og jordfarger
Engelskrød og Jernoksyd
- Jernoksydfarge, dempet brunlig rød
- Kjent fra oldtifden
- Fremstilles i dag kunstig
- Finnes i nyanser fra gulbrun (venezianskrødt) til mørk rødviolett (caput mortuum, dodenkopf)
- navn etter opprinnelsessted feks. Falu Röd, Italiensk rød, neapelrødt, indisk rødt, tyrkisk rødt
- Biprodukt ved fremstilling av jern og kobber
- Rimelig rødfarge - brukt i bla komposisjonsmaling
Sinober
- Kjent fra oldtiden
- Kunstig fremstilt i 1687
- Mye brukt av kunstmalere
- God dekkevne men forandres i sollys
- Egner seg til lasurmaling og til dekorasjoner innendørs
Blymønje
- Sterk rødoranmsje
- Kjent fra oldtiden
- Lages ved at bly oksyderes til blyoksyd og deretter blymønje
- Tørker hurtig i linolje og har god dekkevne
- Er rustbeskyttende
- Mest brukt i dekorasjoner, er også brukt som husmaling
Okerfargene
- Jordfarger
- Kjent fra oldtiden
- Fargespekter fra dempet gul til mørk rødbrun
- Meget vanlig pigment, finnes over store deler av Europa
- Fete pigmenter er transparente og inneholder leirjord med aluminiumssilikat
- Magre pigmenter har bedre dekkevne og er rike på kalsiumforbindelser
Sienna
- Jordfarger
- Kjent fra oldtiden
- Rikest forekomst i Italia - derav navnet
- Nær beslektet med okerfargene
- To varianter: rå (lys brun) og brent (rødbrun)
- Mer transparente enn okerfargene og tørker langsommere
Umbra
- Jordfarger
- Kjent fra oldtiden
- Umbra viser til forekomster i Italia
- Tre nyanser: grønn, rå (mørk brunlig) og brent (rødlig)
Kasselerbrunt
- Jordfarge
- Kjent fra middelalderen
- Laget av jordaktig brunkull
- Fargen blekes i lys og har dårlig fargekraft
- Tørker sakte
- Viktig pigment til bruk i ådring på tross av svakhetene
