Sjablongdekor

Et tidlig eksempel på sjablongdekor finnes i vinterstua på Øygarden i Sjåk, og som nå står på
friluftsmuseet på Maihaugen, Lillehammer. Veggene er grønnmalte med en mørkere sjablongranke helt øverst på veggpanelet. Det finnes også en langsgående sjablongbord, over den malte brystningen. Sjablongranke og brystning er malt i samme dyprød farge. Dekoren er datert 1785 og regnes som det eldste eksemplet på sjablongdekorert interiør her i landet.

Sjablongborder er den dekorvarianten som fikk størst utbredelse. Borden ble gjerne plassert under taklisten og/eller rett over brystningslist. Sjablongborden hadde samtidige eller tidligere trykte tapetborder som forbilde og var vanlig fram til rundt 1870. I perioden 1905-1925 var også sjablongborder populært, da preget av jugendstil og ny-klassisisme.

Sjablongtapet

Sjablongtapet, det vil si malt veggdekor som imiterte tapet, var inspirert av forbilder fra England og Frankrike og ble stort sett utført i to farger, bunnfarge og sjablongfarge, fram til 1840-tallet. Den eldste registrerte tapetsjablongen er tidsatt til 1810-15, ved Strømsbo Gård, Arendal. I perioden 1840 til 1870 var tapetsjablonger svært mye brukt, mønstrene ble mer kompliserte og fargesettingen mer variert enn tidligere. De siste tiårene av 1800-tallet ble papirtapet rimeligere og sjablongtapet forsvant gradvis ut av bruk, etter forrige århundreskifte.

Allsidig dekor

Fra 1830-tallet ble det også moderne med hjørnesjablonger i kombinasjon med strekdekor, frihåndsdekor og sjablongborder. Som veggdekor var dette i bruk helt fram mot år 1900. På brannmurer og dører var denne type dekor brukt helt fram til 1930-tallet.

Det var vanlig å tilpasse dekoren etter rommet som skulle males. Damenes salong fikk gjerne rokokkoinspirert dekor, i herrenes værelser ble det ansett som passende med dekor inspirert av ny-gotikk og ny-renessanse. Dekoren ble brukt i de fleste rom, men svært sjelden på kjøkkenet. Sjablongdekor kan man finne i interiører; i tak, som takrosetter, på takbjelker, taklist og gesims, vegg, brystning, brannmur, dører og også gulv. Det ble brukt både lim- og oljebasert maling (linolje). På brannmurer ble det nesten utelukkende bruk limfarge, da oljemaling lett kunne ødelegges av varmen fra ovnen.

Velg tradisjonelt

Dersom du skal kopiere dekor i et eldre interiør anbefales det å benytte en tradisjonell utførelse, med bruk av pulverfarge som blandes med kokt linolje, tilsatt sikkativ (tørkemiddel) og som tynnes med ren terpentin.

Fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til 1920 ble det utgitt en rekke mønsterbøker. På slutten av 1800-tallet begynte man også å produsere sjablonger for salg. Sjablongdekor fikk en liten oppsving fra 1925-1935, på begynnelsen av 1950-tallet. På 1980- og 1990-tallet kunne man se eksempler på amerikansk- og engelskinspirert sjablongdekor i norske hjem.

Er du så heldig å ha original sjablongdekor i din bolig, la den forbli original. Ønsker du å gjenskape en slik dekor, ta utgangspunkt i de tradisjonelle mønstrene som var brukt i ditt distrikt. Oppsøk ditt lokale museum eller bygdetun, forhør deg i ditt distrikt – kanskje har noen du kjenner en bolig fra samme periode som din, med en dekor som du kan kopiere? Du kan også lete etter mønstre på gamle fotografier, kanskje finnes det en lokal maler som kan ha en samling med eldre sjablonger. Du finner også eksempler på ulike typer målsatte sjablonger som kan kopieres i boka « Dekorasjonsmaling» av Jon Brænne.

Kilde:
«Dekorasjonsmaling», Jon Brænne, N.W. Damm & Søn A/S Teknologisk forlag, 1998