Alkyd som bindemiddel
Ordet alkyd er et utrykk for alkohol pluss syre (acid). Alkydene fremstilles ved at olje kokes sammen andre stoffer. Behandlingen fører til at råstoffene reagerer med hverandre og knyttes sammen til store molekyler.
Utgangspungtet er gjerne soyaolje eller linolje, og ved opphetingen tilsettes ulike hapikser, fettsyrer, glyserol og ftalsyrer for å formulere bindemidlet etter ønsket bruk.
Alkydmolekylene er 5-15 ganger større enn linoljemolekylene, og derfor må alkyder tynnes ut med løsemidler. At molekylene er større innebærer også at inntregningen i underlaget er dårligere. Til gjengjeld tørker alkydene raskere enn linoljer, og har bedre motstandsevne overfor vær og vann.
Alkydene kan også forsåpes av alkalitet, men ikke like lett som linoljer.
Oksidasjonen kan påskyndes ved at ulike katalysatorer tilsettes. Som katalysator brukes ulike metallsåper.
En alkyd som inneholder over 60 % olje kalles feit eller langoljet. Disse er myke og seige og kan med fordel brukes utendørs. En alkyd med under 50% olje i seg kalles kortoljet og brukes i innendørs malinger.
To andre grupper bindemidler er beslektet med alkyder: epoksyester og uratanalkyder. Disse er harde bindemidler som brukes blant annet i gulvmalinger.
Oljeemulsjon som bindemiddel
En emulsjon er en blanding av to faser som egentlig ikke er blandbare med hverandre. Ved å blande sammen olje, vann og en emulgator, dannes små dråper av oljen i vannet. Oftest brukes alkyder som olje ved fremstilling av en oljeemulsjon. Oljeemulsjoner tørker på to måter samtidig: både ved at vannet fordamper og ved oksidasjon mellom alkyden og oksygen.
Lateks som bindemiddel
Lateks brukes som samlebegrep på en rekke bindemiddeldispersjoner eller -emulsjoner. Opprinnelig er lateks navnet på kautsjuksaften fra gummitreet som brukes til å lage rågummi. I dag brukes ikke rågummi, men tilsvarende syntetiske produkter.
Hvis lateksbindemidlet er sammensatt av molekyler som ser helt like ut, blir den kalt homopolymerlateks. Denne typen krever et mykningsmiddel for ikke å bli for hard og uelastisk. Mykgjøringsmidlet kan imidlertid fordampe eller vaskes ut med tid og bruk, noe som fører til at malingen blir sprø.
Dispersjon er et navn på en blanding mellom to faser (fast og flytende), der det faste er finfordelt i den flytende. I en lateksemulsjon/ dispersjon er bindemidlet små kuler eller dråper blandet med vann. Partiklene er meget små, ca. 1 my eller mindre, men allikevel 100 ganger større enn molekylene i linolje.
En lateksmaling herder ved at vannet fordamper og latekspartiklene kleber seg sammen til en fast film. Dette blir kalt en fysikalsk tørrenende maling. Enkelte lateksmalinger er tilsatt løsningsmidler som hjelper partiklene å feste seg til hverandre. Jo større molekylene blir, dess sterkere blir malingsfilmen.
Er lateksbindemidlet sammensatt av ulike molekyler, blir den kalt kopolymer lateks. Denne har en innebygd mykner som ikke forsvinner. Denne typen bindemiddel trenger en høyere temperatur for tørring.
Lateksbindemidlet finnes i to hovetyper: PVA, polyvinylacetat, som er et rimelig bindemiddel til bruk i innendørs maling og sprkel. Polyakrylester (PA) kalles i daglig tale bare for akryl, og brukes både inne og ute i malinger for murverk og tre. En eldre type er styren-butadien som ble brukt i de opprinnelige lateksmalingene, men som er lite brukt i dag.
Kjemisk/ oksidasjonstørrende:
- Linolje: Oljemaling til treverk, beis, lasur, sparkelmasse, blymønjemaling
- Oljelakk: Golvlakk, båtlakk
- Alkyd: Golvlakk, luftlakk, innendørs og utendørs malinger, sparkelmasse, korrosjonshindrende maling
- Epoksyester: Golvlakk
- Uretanalkyd: Golvlakk, sparkelmasse, blanke innendørsmalinger, korrosjonshindrende malinger
- Oljeemulsjon: Utendørsmaling for mur og tre (også oksidasjonstørrende)
Fysikalisk tørrende:
- PVA-lateks: Klar laserende panellateks, bindemidler og utendørs malinger, sandsparkel og skjøtemasse
- Akryl-lateks: Panellateks, innendørs og utendørs maling
- Styren-butadien: Innendørs og utendørs maling
