Drenering og overvannshåndtering

«Hva er forskjellen på drenering og overvannshåndtering?» spør du kanskje. Enkelt sagt tar drenering seg av grunnvann, mens overvannshåndtering tar seg av nedbør og smeltevann. Vi skal i denne artikkelen se nærmere på begge deler.

Opprinnelig drenering

Opprinnelig ble ikke nødvendigvis bygningene bygd med planlagt drenering, men de kunne ha naturlig drenering, eller løsmasser som virket drenerende rundt grunnmur. Terrengfall bort fra bygningen kan også i seg selv virke drenerende. Fra begynnelsen av 1900-tallet og utover vet vi at det ble mer og mer vanlig å legge drenering i form av teglrør.

Selv om bygningen opprinnelig har hatt drenering, kan dreneringen ha gått tett gjennom årenes løp.

Når bør man vurdere drenering?

Fukt i bunnsviller eller kjeller er problematikken som oftest utløser et behov for drenering. Det er viktig å være oppmerksom på at drenering allikevel ikke alltid er riktig løsning, fordi man kan løse fuktproblematikken på andre måter. I andre tilfeller kan fuktigheten komme fra andre steder.

Drenering kan være et egnet tiltak dersom fuktighet sees på innside av grunnmur, gjerne lavt, og man har eliminert andre kilder som kan lede vann inn mot yttervegg og grunnmur, f.eks. vann fra nedløpsrør, eller overflatevann på bakken.

Ved fuktighet på gulv eller innvendige delevegger, eller generelt fuktig luft, vil ikke nødvendigvis drenering ha særlig effekt, fordi fuktigheten kan komme fra grunnen under det nivået som er mulig å drenere. Her kan bedre kryssventilasjon være til hjelp for å tørke opp konstruksjonen, eventuelt også tett dekke på kjellergulv.

Hvordan kan drenering utføres?

Drenering må utføres av firmaer med relevant erfaring, og med nødvendig kompetanse til å få utført kabelpåvisning. Hvor dypt og hvor tett inntil grunnmur og fundamenter det graves avhenger av hva slags grunnmur og fundamenter man har, om man har kjeller, terrengforhold, og hvor dypt telen kan gå. Det må gjøres vurderinger i hvert enkelt tilfelle, slik at man får en løsning som ikke skader grunnmur og fundamenter, men samtidig går dypt nok til å fange opp vannet som gjør skade. Det legges deretter drensrør som dekkes over med drenerende masser, før stedlige masser fylles tilbake. Til sist legges terrenget helst med fall bort fra bygningen. Drensrørene må også legges med fall, og samles i fordrøyningskum på tomten, med mindre det tidligere har vært drenering påkoblet offentlig overvannsnett. Mot grunnmuren under terreng kan man i forbindelse med drenering legge trykkfast isolasjon og grunnmursplate som tettesjikt utenpå. Grunnmursplaten må festes med innslisset topplist eller avslutningslist rett over overkant terreng, for å hindre at fuktighet kommer inn mellom plater og grunnmur.

Overvannshåndtering

Takrenner, nedløpsrør, forskjellige typer fordrøyende overflater, regnbed, renner og rør i bakken, og overvannskummer er ulike deler av håndtering av overvann, altså nedbør og smeltevann. Oppgaven til disse systemet er å få vann bort fra bygningene, men også bort fra gangarealer og veier. Det er klokt å ta en kikk på takrenner og nedløpsrør ved kraftig regnvær, for å se om disse fungerer som de skal, og leder vannet bort fra bygningen. Se til at takrenner og nedløp ikke har sprekker som fører til lekkasjer mot bygningen. Takrennene kan fylles av løv og mose, og bør derfor renses årlig. Hvis vannet lett fryser i takrenner og nedløp, kan det være en idé å montere termostatstyrte varmekabler.

På grunn av klimaendringene ser vi stadig oftere kraftige regnbyger med mye vann på én gang. Dette er krevende for de eldre overvannssystemene, særlig i byer der det er mange harde flater som ikke bremser vannet. For eksempel har derfor Oslo kommune en strategi der de ønsker at mer av overvannet infiltreres lokalt og bremses, slik at ikke det offentlige nettet overbelastes og oversvømmelser oppstår.