Du kan bruke følgende ledetråder, men husk at det alltid er unntak fra regelen. Det er også viktig å alltid konferere en antikvarisk sakkyndig dersom bygningen din er vernet, fredet eller er eldre enn 1930, og du skal gjøre noe med fasaden.
- Alder på bygningen
- Lys/hvit og svært svak puss. Dvs du kan brekke den som kritt = Kalkmørtel (K)
- Beige, svak men med noe fasthet = kalkmørtel med pozzolaner, eller hydraulisk kalkmørtel (KKh eller NHL)
- Brunlig og smuldrer = ofte kalkmørtel med høy andel leire
- Brunlig og svært sterk, ofte benyttet i vindussålebenker, dekorasjoner mv = Naturlig sement
- Grålig skjær med betydelig fasthet. Finner ofte hvite kalkklumper = Kalkmørtel med en neve sement (KC)
- Lys grå med høy fasthet og ofte skader på murverket = KC- mørtler (KC)
- Mørk grå og svært sterk = Sementmørtler (C)
Hvorfor kalkmørtel til de eldre bygningene?
Kalkmørtler er et av våre eldste bygningsmaterialer med mer enn 7000 års historie. Kalkmørtler er basert på naturlige bindemidler fremstilt av kalkstein. Kalkstein brennes til kalk (K) eller hydraulisk kalk (NHL) avhengig av kalksteinens kvalitet. Ettersom kalkstein er et av de mest tilgjengelige råstoffene på planeten, så er kalkstein også basis for moderne sement. Portland sement ble for øvrig patentert i 1824, og er således også et bindemiddel som har en lang bygninghistorie. I tillegg finnes det naturlige sementer og pozzolanforsterkete kalkmørtler som bla har vært benyttet til bygging av Pantheon i Roma og akvedukter, altså til konstruksjoner som har stått i mer enn 2000år.
Kunnskapen om kalkbrenning kom til Norge trolig via Engelske munker i Vikingetiden. Det ble bygget klostre, kirker og festningsanlegg som fremdeles står i dag. Det er også kjent at kalk fra Oslo-regionen ble eksportert til Sverige og Danmark.