På teglverkets tufter

- Den første ovnen og verket lå omtrent der verkstedet står nå. Det ble tatt leire litt lenger bort i ryggen på denne sida av bekken, sier Nils Moe (75). Han peker ut av kjøkkenvinduet mot en bratt bakke på andre sida av jordet. Her ble det første teglverket satt i drift ca. 1880.

God leire var en viktig forutsetning for sterke teglvarer. Gården Moe hadde i tillegg en bekk som ga vann, og et område med gode sandforekomster til leirblandingen. Stedegne naturressurser var en forutsetning for å kunne etablere teglverk. Store mengder ved var en annen faktor, men den var tross alt lettere å frakte.

I tillegg må slekta til Nils ha hatt allsidige og dyktige håndverkere på et nivå som lå over det vanlige for folk i bygdesamfunnet. Tippoldefaren, som startet teglverket, var også urmaker med 40-50 stueklokker bak seg. Andre i slekta lagde brilleinnfatninger, drev klespressing og må ha vært erfarne i gjørtlerfaget (støping av messing og andre metaller). Det var også smie på gården. Alt dette var gode kort å ha på handa for holde i stand og utvikle utstyr til å bearbeide leira. 

Tungt arbeid

-Jeg har jo sjøl aldri sett produksjonen her. Det er mange detaljer en skulle hatt mer greie på. En del hørte jeg av far, som sleit seg ut på mye av arbeidet. Han begynte å jobbe med dette som sjuåring. Han var veldig opptatt av hvordan leira skulle være for å få effektiv framstilling og godt tegl, forteller Nils Moe.

Som neste generasjon bonde på gården har han likevel oversikt over noe av utstyret som hørte til teglverket. Ikke minst er regnskapsbøkene fra drifta i årene på 1890-tallet og fram til 1916 bevart. Den viser ganske jevne leveringer av «tagsten, mursten, mellemsten» og i noen grad også teglrør. Gårdsbruk i bygda var de viktigste kundene, men noe ble også solgt til oppbygging av skoler, og trolig til enkelte håndverkere.

I året 1898 hadde verket 32 leveringer. 6950 murstein og 11 505 takstein er hovedproduktene dette året, men mellomstein, pipestein og noen få teglrør er også avregnet. Ovnen som da var i bruk er oppgitt å romme 5000 murstein og 6500 takstein. Noen notater tyder på at en kombinasjon av de to typene stein ble brent samtidig, trolig for å utnytte varmen og plassen best mulig. Avhengig av lager, salg og fyllingsgrad på ovnen, kan det ha blitt brent en eller to ganger i året.