Eget søknadsskjema
Søknader til Kulturminnefondet fylles ut og sendes gjennom den elektroniske søknadsportalen. Nødvendig dokumentasjon kan lastes opp og legges ved.
Kulturminnefondets forskrift sier at fondet skal styrke arbeidet med å ta vare på verneverdige og freda kulturminner og kulturmiljøer. Et mangfold av disse bør tas vare på gjennom fordeling av fondets midler.
Søknader til Kulturminnefondet fylles ut og sendes gjennom den elektroniske søknadsportalen. Nødvendig dokumentasjon kan lastes opp og legges ved.
Alle kulturminner har verdi og Kulturminnefondet gir støtte til alt fra bygårder til naust. Her et naust fra Bremanger i Sogn og Fjordane. Foto: Norsk Kulturminnefond
Her finner du søknadsskjemaene til Norsk Kulturminnefond
Kulturminnefondet har løpende søknadsfrist. Vedtak om innvilget støtte foretas fortløpende. Oversikt over innvilgede søknader blir også lagt ut på Kulturminnefondets nettsider.
Dersom søker får avslag på innsendt søknad, kan man kontakte Kulturminnefondet. Fondets saksbehandlere skal gi informasjon om hvorfor tilskudd ikke ble gitt. De skal også påpeke forbedringsmuligheter ved søknad eller prosjekt dersom søker ønsker å søke igjen på et senere tidspunkt.
Før søknad skrives bør søker:
For å unngå formelle feil eller mangler i søknaden bør søker sette av god tid før søknadsfrist til å planlegge arbeidet som ønskes gjennomført.
Søker må ha en klar kostnadsbeskrivelse og finansieringsplan for det arbeidet han ønsker å gjennomføre. Skal noe av eller hele arbeidet utføres av innleid hjelp, må det innhentes skriftlige kostnadsoverslag fra kyndige fagpersoner. Det samme gjelder for leie av utstyr og maskiner. Skal søker selv utføre arbeid, må en på forhånd anslå hvor mange dugnadstimer en kommer til å bruke. Innkjøp av materialer eller bruk av egne materialer må også kostnadsvurderes på forhånd.
Sammen med søknaden til Kulturminnefondet må det legges ved dokumentasjon av kulturminnets eller kulturmiljøets nåværende tilstand. En del av dokumentasjonen som kreves kan søker lage selv. Annen informasjon kan innhentes fra andre instanser.
Det må legges ved kopier av låne- og tilsagnsbrev og signaturer.
Søker må selv avklare om:
Hva er freda kulturminner?
Kulturminner kan enten være automatisk freda etter kulturminneloven, eller freda ved vedtak etter kulturminneloven. En automatisk fredning bestemmes av alderen til kulturminnet. Er kulturminnet eldre enn 1537, er det automatisk freda. Kan en bygning spore sin opprinnelse til før 1650, er den automatisk freda. Det samme gjelder samiske bygninger som er eldre enn 100 år.
Hva er verneverdige kulturminner?
Verneverdige kulturminner er en samlebetegnelse på kulturminner som vi ønsker å ta vare på. De har gått igjennom en kulturminnefaglig vurdering og er identifisert som verneverdige. Et freda kulturminne er også et verneverdig kulturminne. De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.
Tilskuddsmottakere forplikter seg til å følge vilkår for arbeidet og å rapportere til Kulturminnefondet undervegs om arbeidets framgang.
Budsjettet er en viktig del av søknaden. Regnskapet er viktig ved rapportering. Ta derfor vare på kvitteringer, timelister og bilag som skal føres i regnskapet og sendes inn sammen med rapporter til Kulturminnefondet.
Ved tildeling av midler setter Kulturminnefondet vilkår til det arbeidet som skal gjennomføres. Vilkårene står i tildelingsbrevet, og tilskuddsmottaker har seks uker på seg til skriftlig å akseptere vilkårene. Godkjenning av budsjett og frist for ferdigstillelse av arbeidet gjøres av Kulturminnefondet.
Tilskuddsmottaker må jevnlig dokumentere med bilder av framdrift og utvikling i prosjektet. Timelister for dugnad må føres fortløpende, og fakturaer må tas vare på.
Utbetaling av tilskudd fra Kulturminnefondet skjer i form av delutbetalinger. Utbetaling av første del skjer ved dokumentert oppstart. Det er tilstrekkelig å sende inn et skriftlig varsel til fondet, illustrert med fotografier. Øvrige delutbetalinger skjer i etterkant av innsendte delrapporter.
Delrapportene skal vise hvor langt tilskuddsmottaker har kommet i arbeidet. Her skal det legges ved fotografier og beskrivelser av utført arbeid samt et delregnskap for det arbeidet som er gjort.
Dersom uforutsette forhold fører til at prosjektet endres, må tilskuddsmottaker ta kontakt med Kulturminnefondet. Ny arbeidsbeskrivelse må da sendes inn. Her bør dokumentasjon fra arbeidsprosessen benyttes for å illustrere de nye behovene som er oppstått.
Kulturminnefondet setter frist for ferdigstillelse av arbeidet. Dersom tilskuddsmottaker ser at han ikke har mulighet til å ferdigstille arbeidet innen fristen, må en søke om utsettelse. Dette gjøres med skriftlig begrunnelse.
Prosjektet må være ferdigstilt innen frist satt av Kulturminnefondet. Når arbeidet er ferdig, skal tilskuddsmottaker sende inn en sluttrapport som skal inneholde en skriftlig beskrivelse av arbeidsgangen i prosjektet og vise det endelige resultatet. Fotografier tatt før, under og etter gjennomføring må legges ved rapporten. Søker kan henvise til tidligere innsendte delrapporter for de delene det gjelder, for å unngå at den samme dokumentasjonen sendes inn to ganger.
Regnskapet utgjør en viktig del av sluttrapporten. Her skal både godkjent budsjett og endelig regnskap føres. På Kulturminnefondets nettsider ligger et elektronisk hjelpeskjema som kan brukes i beregning av de ulike postene i regnskapet.
Hva er SEFRAK?
SEFRAK = SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner.
Sekretariat som gjennomførte en landsomfattende kulturminneregistrering i årene 1975-1995. Registreringen omfattet alle bygninger og rester etter bygninger bygd før 1900, men unntak ble gjort flere steder. En SEFRAK-registrering innebærer ikke formelt vern, men fungerer som et varsel om mulig verneverdi. Siden 1989 har Riksantikvaren hatt ansvaret for registeret.
Alle søknader om riving eller vesentlig endring av byggverk og anlegg som er oppført før 1850, skal kommunen sende til regional kulturminneforvaltning for uttalelse. Dette følger av kulturminnelovens § 25 som omhandler meldeplikt for offentlige organer.
Kulturminnefondets forskrift legger til rette for at kommuner kan søke om tilskudd til kulturminner eller kulturmiljøer de selv eier. En forutsetning er at kulturminnet eller kulturmiljøet kommer allmennheten til gode etter gjennomførte tiltak, og at kommunen selv står oppført som søker. Privatpersoner eller organisasjoner kan ikke søke støtte på vegne av kommunen.
Kulturminnefondet forutsetter at kommunens bidrag i form av egenfinansiering skal være like stort som beløpet som omsøkes hos fondet.
Kulturminnefondet prioriterer normalt ikke støtte til tiltak på kulturminner eller kulturmiljøer som mottar statlig driftsstøtte eller eies av staten.
Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, med kontorer i Bergmannsgata på Røros. Det er ingen søknadsfrist, og søknaden sendes elektronisk på www.kulturminnefondet.no.